Sannheten forandrer seg – ikke selve sannheten, men forståelsen vår

Når vår forståelse av sannheten forandrer seg
Sant blir ikke usant. Det som faktisk har skjedd, forblir sant om det tidspunktet det skjedde. Når nye opplysninger kommer fram, kan forståelsen bli større eller mer presis, men fortiden blir ikke skrevet om.
I dagligtalen blir en opplysning ofte kalt sann ut fra det som er kjent her og nå. Men det mennesker mener eller tror, er en forståelse av virkeligheten. Den kan stemme godt, mangle detaljer eller være feil. Selve sannheten er det som faktisk er tilfelle, uavhengig av hvor mange som kjenner til det, tror på det eller gjentar det. En påstand stemmer med sannheten når den samsvarer med virkeligheten.
Nye detaljer kan gjøre en tidligere beskrivelse mer fullstendig. Hvis det først blir kjent at en hendelse fant sted, og senere blir kjent hvor den skjedde og hvem som var til stede, blir bildet større. Den første opplysningen blir ikke usann dersom den stemte med det den faktisk sa. Men dersom nye opplysninger viser at den første framstillingen var feil, var det forståelsen eller påstanden som ikke stemte – sannheten hadde ikke forandret seg.
Forholdene i nåtiden kan endre seg. Når det regner, er det sant at det regner på det tidspunktet. Når regnet stanser, gjelder ikke lenger den samme beskrivelsen av nåsituasjonen. Likevel blir ikke det sanne utsagnet om fortiden usant: Det regnet da. Det er forholdet i været som har endret seg, ikke sannheten om hva som skjedde.
Framtidige hendelser må omtales som forventninger eller muligheter fram til de skjer. En plan kan bli gjennomført eller endret; en prognose kan slå til eller ikke. Når hendelsen har funnet sted, kan det fastslås hva som faktisk skjedde. En forventning som ikke slo til, var ikke en sann beskrivelse av en allerede inntruffet hendelse.
En kilde skiller også mellom at forståelsen utvikler seg, og at sannheten* forandrer seg. Den beskriver at detaljer som tidligere ikke var fullt ut forstått, kan bli klarere med tiden, mens det grunnleggende ikke dermed endres. Poenget kan uttrykkes generelt: Mer kunnskap kan rette opp en feil eller utfylle et bilde, men det gjør ikke det som allerede var sant, usant.
Personlige opplevelser og meninger må dessuten skilles fra påstander om ytre forhold. Det kan være sant at én person likte en matrett og en annen ikke likte den, fordi dette beskriver deres ulike opplevelser. Men to påstander som motsier hverandre om samme hendelse, på samme tidspunkt og i samme betydning, kan ikke begge beskrive virkeligheten korrekt. Kilder og undersøkelser kan hjelpe med å finne ut hva som stemmer; gjentakelse alene gjør ikke en påstand sann.
Forslag til videre lesning
- Finnes det ting vi aldri kan oppdage? – om grensene for hva mennesker kan vite og oppdage.
- Når kritikk ikke hjelper – om å møte andre rettferdig og ta opp problemer på en rolig måte.
- Sannhet gir grunn til tillit – om hvordan tillit kan bygge på et solid grunnlag, selv om ikke alle detaljer er kjent.
- Prinsippene og arbeidsmåten – om kildearbeid, kontroll, usikkerhet og retting av feil.
- Bøker bør vurderes etter innholdet – om å vurdere det som står, framfor bare forfatterens bakgrunn.
- Bør du undersøke andre vitenskapelige kilder? – om å sammenligne vitenskapelige kilder og undersøke grunnlaget for påstander.
- Vær forsiktig når du hevder at du har rett – om at sterk overbevisning ikke i seg selv beviser at en påstand stemmer.
- Å forstå det som faktisk er tilfelle – om å skille mellom fakta, opplevelser, meninger og sammenhengen en opplysning gjelder.
- Tillit uten blind lydighet – om tillit som bygger på åpenhet og forståelse av grunnlaget.
- Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens – om kontroll av KI-genererte opplysninger, åpenhet om usikkerhet og ansvar for rettelser.
- Vi avslutter serien om sannhet og fortsetter med naturen og kunnskap – om hvorfor nøyaktighet og pålitelighet gjelder alt som formidles, også stoff om natur og vitenskap.
Tillit gir arbeidet en tydelig retning
Vi har gode grunner til å stole fullt og fast på oss som leder arbeidet og gir informasjon. Vi ønsker at leserne skal ha sterk tillit til oss og arbeidet vårt. Ledelsen vår gir arbeidet en tydelig retning og bidrar til at alle kan stå samlet. Derfor kan tilliten til avgjørelsene og informasjonen være sterk og trygg. Ingen er perfekte, og feil kan forekomme, men det rokker ikke i seg selv ved det solide grunnlaget for tillit. Ja, det finnes gode grunner til å stole på arbeidet som blir gjort og den retningen vi følger. En tillit person leter ikke etter feil. En tillitsfull og lojal holdning styrker samholdet og gjør at arbeidet kan fortsette med trygghet og overbevisning. Du kan alltid stole på oss.
*Fotnote: Her skilles det mellom to betydninger av «sannhet»: det mennesker mener eller tror stemmer ut fra opplysningene de har, og selve sannheten – det som faktisk er tilfelle, uavhengig av hva mennesker mener. Nye opplysninger kan endre forståelsen vår, men sant blir ikke usant:
1. «Sannhet» i dagligtalen: Det mennesker, ut fra opplysningene de har her og nå, oppfatter som selve sannheten. Det er deres nåværende påstand eller forståelse, og den kan være ufullstendig eller feil.•
2. Selve sannheten: Virkeligheten uavhengig av hva mennesker oppfatter. Den forandres ikke; nye opplysninger kan gjøre at forståelsen i punkt 1 kommer nærmere den.
•Fotnote til punkt 1: I dagligtalen kan en påstand bli omtalt som sannhet fordi den virker riktig ut fra opplysningene som er tilgjengelige. Men den er fortsatt menneskers nåværende oppfatning, ikke selve sannheten; den kan være ufullstendig eller feil. Hvis selve sannheten inneholdt feil, kunne ingenting stoles på, og virkeligheten ville bli som en drøm; feil ligger i forståelsen vår, ikke i sannheten selv.
Kilder: Teksten fra 1967, vakttårnet s. 287–288; Naturenbilder.com om virkelighet og ulike oppfatninger, kunnskap og nye opplysninger, virkelighet og beskrivelser, tid, forståelse og påstander og hverdagslige påstander, fakta og feil
