Sannheten er ikke en teori
Hva betyr det at noe er sant? Det betyr ganske enkelt at det stemmer med det som faktisk er virkelig. Det som finnes, finnes. Det som har skjedd, har skjedd. Og det som faktisk forholder seg slik, blir ikke forandret fordi mennesker tenker annerledes om det. Sannheten er derfor ikke en teori. Den er selve virkeligheten.
Likevel finnes det filosofiske teorier om sannhet. Store norske leksikon skriver: «Korrespondanseteorien om sannhet er en teori som sier at en tanke eller en påstand er sann dersom det er samsvar eller korrespondanse mellom en tanke eller en påstand og virkeligheten eller fakta.»* Vi bygger ikke vår forståelse av sannhet på denne eller andre filosofiske teorier. Virkeligheten trenger ingen teori for å være virkelig. Tenk deg at du knuser en vase ved et uhell. Noen spør: «Hva skjedde? Fortell sannheten.» Du svarer: «Jeg knuste vasen ved et uhell.» Du trenger ikke først velge en filosofisk sannhetsteori. Du trenger bare å fortelle hva som faktisk skjedde.
Å gjøre sannheten avhengig av teorier kan sammenlignes med noe tåpelig: En vase ligger knust på gulvet, men i stedet for å erkjenne det som faktisk har skjedd, begynner man å diskutere hvilken teori som best kan avgjøre om vasen egentlig er knust. Bitene ligger allerede der. Virkeligheten kommer først. Teorier kan forsøke å beskrive virkeligheten, men de skaper ikke virkeligheten og bestemmer ikke hva som faktisk har skjedd. Vi ønsker ikke at vi skal basere på antagelser slik teori lærer.
En biskop som heter John S. Spong: «Vi må . . . komme bort fra den tankegang at vi har sannheten, og at andre må nå fram til vårt synspunkt, og innse at ingen av oss er i stand til å nå fram til den absolutte sannhet.» Enkelte filosofer hevder for eksempel at vi ikke kan være helt sikre på at noe kan bevises som sant, fordi kunnskapen vår kommer gjennom sansene, og sansene kan noen ganger lure oss. Ja, noen hevder faktisk: «Jeg vet ikke jeg lever. Jeg tror jeg er i drøm. Jeg er ikke virkelig, jeg finnes ikke.» «Jeg har sett bildene og videoene at jorden er rund men den beviser ikke at jorden er rund. Den er flat!» Den tankegangen er farlig. Vi vet jo at jordkloden er rund som har fjell og hav!
I sin bok Historien om Vestens intellektuelle forfald skrev Allan Bloom: «En professor kan være helt sikker på én ting: Nesten enhver student som begynner på universitetet, mener at sannheten er relativ.» Da Bloom satte spørsmålstegn ved studentenes oppfatning på dette punktet, merket han seg at de ble forbauset, som om han «tvilte på at to pluss to er fire»
I en rekke andre sammenhenger blir den samme tankegangen framholdt. Det ser for eksempel ofte ut til at TV- og avisreportere er mer opptatt av å underholde seere og lesere enn av å få fram kjensgjerningene i en sak. For å få noe til å virke mer dramatisk har enkelte nyhetsprogrammer til og med presentert modifisert eller forfalsket filmmateriale. Innen underholdningsbransjen blir sannheten dessuten utsatt for et enda kraftigere angrep. For en farlig feilinformasjon som blir sett som sann! Vi tar tydelig avstand fra enhver form for manipulering, forfalskning og bevisst feilinformasjon som får mennesker til å tro at noe usant er sant. Fakta skal gjengis slik de faktisk er, ikke fordreies for å skape mer drama, oppmerksomhet eller underholdning.
Sannheten kan sammenlignes med et grunnfjell. Grunnfjellet står der enten vi ser det eller ikke. Hvis det finnes en fisk dypt i havet som ingen mennesker ennå har oppdaget, finnes fisken likevel. Den blir ikke virkelig den dagen noen finner den. Det som blir nytt, er vår kunnskap. På samme måte er historien fast. Det som har skjedd, har skjedd. Vi kan senere finne flere opplysninger, oppdage feil i tidligere beskrivelser eller forstå hendelsen bedre, men selve hendelsen forandres ikke.
Vår forståelse er som en tegning av dette grunnfjellet. Tankene våre, tekstene våre og historiene vi forteller, forsøker å beskrive virkeligheten. Hvis tegningen er feil, må tegningen justeres. Man flytter ikke fjellet for å få det til å passe med tegningen. Slik er det også med sannheten. Hvis forståelsen vår ikke stemmer med virkeligheten, er det forståelsen som må endres. Det kan komme nytt lys og ny kunnskap, men da oppdager vi noe som allerede var sant. Selve sannheten blir ikke ny.
Feil blir heller ikke til sannhet fordi noen tror på dem. Fire pluss fire er åtte. Hvis noen sier at fire pluss fire er ni, blir det ikke en alternativ sannhet. Det er feil. En feil kan stå skrevet i en bok, bli gjentatt mange ganger og bli trodd av mange mennesker, men dersom den ikke har grunnlag i virkeligheten, er den fortsatt feil. Feilen har ingen plass i grunnfjellet og må viskes ut når det som faktisk er ekte og sant viser noe annet.
Det samme gjelder personlige opplevelser. To mennesker kan oppleve den samme situasjonen forskjellig, men en personlig følelse skaper ikke en ny virkelighet. En person som blir ranet, kan etterpå føle at alle mennesker er onde, men det gjør ikke påstanden «alle mennesker er onde» sann. På den andre siden kan én person like en bestemt mat mens en annen misliker den. Da kan det være sant at den ene liker maten og at den andre ikke gjør det. Det avgjørende er fortsatt hva som faktisk forholder seg slik.
Mennesker kan lage teorier om sannhet, gi dem navn og diskutere dem, men teoriene kommer etter virkeligheten. Et fjell trenger ingen sannhetsteori for å stå der, en fisk trenger ingen sannhetsteori for å svømme, en historisk hendelse trenger ingen sannhetsteori for å ha skjedd, og en knust vase trenger ingen sannhetsteori for å være knust. Derfor er utgangspunktet enkelt: Sannheten er det som faktisk er virkelig. Det er det som finnes, det som har skjedd, og det som faktisk forholder seg slik. Vår forståelse, våre tanker og vår kunnskap kan forandre seg, men selve sannheten forandrer seg ikke. Naturenbilder tar avstand av teorier!
Noen vil kanskje mene at relativisme viser åpenhet og toleranse, og at dette derfor kan ha en positiv virkning på samfunnet. Men er det virkelig slik? Hvordan påvirker en slik tankegang deg? Hvis du mener at sannheten er relativ eller teori, eller at det ikke finnes noen fast sannhet, kan du lett begynne å tenke at det ikke er noen hensikt i å lete etter den. Et slikt syn kan få følger for hvordan du tenker, hvilke valg du tar, og dermed også for framtiden din.