Såkalte sannheter – og hva er sannhet?
Ordet sannhet brukes om mye forskjellig. Noen påstander blir omtalt som etablerte sannheter fordi de har vært gjentatt lenge, deles av mange eller kommer fra personer som oppfattes som autoriteter. Men verken popularitet, gjentakelse eller autoritet avgjør om en påstand er sann. Det avgjørende er om den stemmer med virkeligheten.
Hva er sannhet?
Sannhet er samsvar med virkeligheten. Et utsagn er sant når det beskriver noe slik det faktisk er eller var. Dersom en hendelse virkelig fant sted, er det sant at den skjedde, også før noen fant dokumentasjon på den. Hvis en påstand beskriver hendelsen feil, blir den ikke sann selv om mange tror på den. Det betyr ikke det er løgn.
Det finnes en viktig forskjell mellom sannheten og vår kunnskap om sannheten. Virkeligheten er det som faktisk er eller har skjedd. Kunnskapen vår kan derimot være fullstendig, begrenset, usikker eller feilaktig. Nye beviser kan forandre hva vi vet, men de forandrer ikke det som allerede har skjedd.
Hva er såkalte sannheter?
Uttrykket såkalte sannheter brukes her om påstander som blir behandlet som sanne uten at det er tilstrekkelig undersøkt om de stemmer med virkeligheten. Det kan være gamle antakelser, rykter, misforståelser, tradisjoner eller påstander som er blitt gjentatt så ofte at de virker sikre. Tenkt på noen tror på og mener at jorden er flat som faktum. Det stemmer ikke!
Forskning viser at gjentatt informasjon ofte blir oppfattet som sannere enn informasjon vi møter for første gang. Dette omtales som den illusoriske sannhetseffekten. Når en påstand blir kjent, kan den bli lettere å forstå og huske. Denne følelsen av gjenkjennelse kan feilaktig bli oppfattet som et tegn på at påstanden er sann.
Gjentakelse er likevel ikke bekreftelse. Tusen gjentakelser av en feilaktig påstand gjør den ikke sann. De kan bare gjøre den mer kjent.
En blanding av sant og usant
En såkalt sannhet kan inneholde riktige opplysninger. Det betyr ikke at den samlede framstillingen er sann. Et riktig navn, et nøyaktig årstall eller et ekte fotografi kan brukes i en sammenheng som leder til en uriktig konklusjon.
En halvsannhet er ikke nødvendigvis en påstand hvor nøyaktig halvparten er sann. Den kan bestå av riktige opplysninger hvor noe viktig er utelatt, eller hvor ubetydelige detaljer blir framhevet slik at helhetsbildet blir misvisende.
Samtidig må ikke enhver ufullstendig opplysning kalles falsk. En kort opplysning kan være helt sann innenfor det den faktisk sier. Problemet oppstår når den blir framstilt som hele forklaringen, selv om nødvendige opplysninger mangler. Det er ikke feil å utelate noen detaljer. Informasjon er sann så lenge den stemmer.
Opplevelser og faktiske forhold
En personlig opplevelse kan være ekte. Det kan være sant at en person følte seg redd, misforstått eller urettferdig behandlet. Men opplevelsen avgjør ikke alene alle faktiske spørsmål om hendelsen som en mener: «Alle er slemme!»
Flere personer kan ha opplevd den samme situasjonen forskjellig fordi de så ulike deler av den, sto på forskjellige steder eller manglet informasjon. Opplevelsene bør tas alvorlig, men de må skilles fra påstander om hva som objektivt skjedde. Eksempel er at en person liker den maten og andre gjør ikke det. Begge er sanne så lenge de taler sant.
Det finnes derfor ikke flere motstridende virkeligheter om det samme forholdet. Mennesker kan ha ulike erfaringer og oppfatninger, men dersom to påstander direkte motsier hverandre, kan de ikke begge være fullstendig sanne i samme betydning, på samme tidspunkt og om det samme forholdet.
Kilder hjelper oss å finne sannheten
En kilde skaper ikke sannheten. Kilder er ikke feilfrie men noen er feilfrie som natur. Den kan gi beviser som hjelper oss til å oppdage og dokumentere den. Derfor må kilden vurderes ut fra den konkrete opplysningen den brukes til.
Det er ikke tilstrekkelig å telle hvor mange nettsider som gjentar en påstand. Flere artikler kan bygge på den samme opprinnelige kilden. Da har vi ikke flere uavhengige bekreftelser, men én opplysning som er gjentatt flere steder.
Den nærmeste originalkilden bør undersøkes når den er tilgjengelig. Hele sammenhengen må leses, og navn, datoer, tall, sitater og lenker må kontrolleres. Dersom pålitelige kilder er uenige, skal uenigheten undersøkes og opplyses om, ikke skjules.
Sikkert, sannsynlig eller mulig?
Ikke alle spørsmål kan avgjøres med full sikkerhet. Noe kan være sikkert dokumentert, mens annet bare er sannsynlig eller mulig. Enkelte spørsmål forblir usikre eller ukjente.
En mulighet skal ikke presenteres som et faktum. En sannsynlig forklaring skal heller ikke omtales som sikker. Dersom grunnlaget er begrenset, må konklusjonen være tilsvarende forsiktig. Å si at noe er ukjent, er mer sannferdig enn å fylle tomrommet med gjetninger.
Sannheten tåler studium
Å etterprøve en påstand betyr ikke at man forsøker å finne feil. Det er lov å studere men må ha holdning å stole på artikkelen slik en ikke trenger se på kilder artikkelen har brukt. Meningen er lov å studere for eksempel natur og så videre. Det betyr at man undersøker hva påstanden bygger på, leser sammenhengen og sammenligner den med andre relevante opplysninger.
Noe blir ikke usant bare fordi det motsier det vi tidligere har lært. Samtidig blir ikke en ny påstand sann bare fordi den utfordrer en gammel oppfatning. Både gamle og nye påstander må vurderes etter den samme målestokken: om de stemmer med virkeligheten.
En såkalt sannhet kan opprettholdes av vane, autoritet, gjentakelse eller ønsketenkning. Den virkelige sannheten er ikke avhengig av dette. Den er sann fordi den beskriver virkeligheten slik den faktisk er eller var.
Kilder
- Bokmålsordboka – sannhet, Språkrådet og Universitetet i Bergen.
- Bokmålsordboka – sann, Språkrådet og Universitetet i Bergen.
- Det Norske Akademis ordbok – halvsannhet.
- The effects of repetition frequency on the illusory truth effect, Aumyo Hassan og Sarah J. Barber, Cognitive Research: Principles and Implications, 2021.
- Associated Press Statement of News Values and Principles.