Feil – når noe ikke stemmer med virkeligheten

Ordet «feil» brukes om noe som ikke stemmer med det som faktisk er riktig, sant eller korrekt. En feil kan være liten eller stor, og den kan oppstå på mange forskjellige områder. Det kan være en uriktig opplysning i en tekst, en misforståelse i en samtale, en feil beregning, en handling som blir gjort på feil måte, eller en vurdering som senere viser seg å ikke stemme med virkeligheten. Men historien har skjedd og må lære av det. Felles for alle slike tilfeller er at det finnes et avvik mellom det som ble sagt, tenkt eller gjort, og det som faktisk er riktig.

En feil trenger ikke å være bevisst. Et menneske kan være helt overbevist om at noe er riktig og likevel ta feil. Det kan skyldes manglende kunnskap, utilstrekkelig informasjon, dårlig hukommelse, misforståelser eller at en person trekker en uriktig konklusjon. Derfor er det viktig å skille mellom en feil og en løgn. En løgn innebærer at en person bevisst sier noe han eller hun vet ikke er sant, mens en feil også kan oppstå uten noen hensikt om å villede andre.

Feil kan også oppstå når informasjon blir gjengitt. Dersom en person forteller videre noe han har hørt, kan detaljer bli misforstått, glemt eller forandret underveis. Det samme gjelder tekster, beregninger, oversettelser og andre former for formidling. Selv en liten unøyaktighet kan noen ganger føre til at betydningen blir annerledes enn det som opprinnelig var riktig. Derfor er nøyaktighet viktig når man ønsker å beskrive virkeligheten så korrekt som mulig.

At noe inneholder en feil, betyr ikke nødvendigvis at alt rundt det er feil. En tekst kan for eksempel inneholde mange riktige opplysninger og samtidig ha én uriktig detalj. Da bør den konkrete feilen identifiseres og rettes uten at man automatisk forkaster alt annet som står der. På samme måte kan en person ta feil om én sak uten at alle andre oppfatninger personen har, dermed blir feil.

Når en feil blir oppdaget, er det riktige å korrigere den. Det som faktisk er sant eller riktig, forandrer seg ikke fordi noen tidligere har misforstått det. Det er oppfatningen, formuleringen eller handlingen som må justeres slik at den igjen stemmer med virkeligheten. Hvis en beregning viser feil resultat, må beregningen rettes. Hvis en historisk opplysning er feil, må opplysningen korrigeres. Hvis man har misforstått en annen person, må forståelsen justeres etter det personen faktisk sa eller mente.

Det er derfor ikke et nederlag å oppdage en feil. Tvert imot gjør oppdagelsen det mulig å komme nærmere det som faktisk er riktig. Problemet oppstår først dersom en kjent feil blir beholdt selv etter at den er blitt tydelig påvist. Da fortsetter avviket mellom påstanden og virkeligheten, selv om det finnes grunnlag for å rette den.

Feil viser også hvorfor etterprøving kan være nyttig. Å kontrollere en opplysning betyr ikke nødvendigvis at man leter etter noe galt. Det kan ganske enkelt være en måte å undersøke om det man allerede tror er riktig, faktisk stemmer. Dersom opplysningen viser seg å være korrekt, blir den bekreftet. Dersom den viser seg å være feil, kan den korrigeres. Begge deler bidrar til større nøyaktighet.

En feil blir heller ikke sann bare fordi mange mennesker tror på den, gjentar den eller har trodd på den lenge. Antallet mennesker som støtter en påstand, avgjør ikke om den er riktig. Det avgjørende er om påstanden stemmer med det som faktisk forholder seg slik. På samme måte blir noe som er riktig, ikke feil bare fordi noen avviser det eller misforstår det.

Feil er derfor noe som bør skilles tydelig fra sannhet og korrekthet. Sannheten beskriver det som faktisk er tilfelle, mens en feil er et avvik fra dette. Når en feil blir funnet, bør målet være å identifisere den nøyaktig, forstå hva som gikk galt og rette det som trenger å korrigeres. På den måten kan kunnskap, tekster, handlinger og vurderinger bringes tilbake i samsvar med det som faktisk er riktig, komme nærmere sannheten, vekk fra såkalt sannhet. Vår forståelse kan bli klarere «i stadig større omfang»; det er altså forståelsen som utvikles, ikke selve sannheten som blir erstattet av en ny sannhet men nærme seg mot virkeligheten — sannheten.

Tidsperioden har betydning for om en opplysning beskriver det som er aktuelt på et bestemt tidspunkt. Noe kan ha vært helt riktig før, men være feil dersom det samme blir sagt om nåtiden. En person kan for eksempel ha ventet et barn på et bestemt tidspunkt, men etter at barnet er født, er det ikke lenger riktig å si at personen fortsatt venter barnet. Det betyr ikke at den tidligere opplysningen har blitt usann. Den er fortsatt en sann beskrivelse av den tidligere perioden, fordi det som faktisk skjedde i historien ikke kan forandres. Det som endrer seg, er tidspunktet og den aktuelle situasjonen. Derfor må en opplysning alltid forstås i den tidsperioden den gjelder: Det som var sant om fortiden, forblir sant om fortiden, mens det som er sant om nåtiden må samsvare med hvordan virkeligheten faktisk er nå.

Nye detaljer forandrer ikke det som allerede er sant

At nye detaljer blir lagt til senere, betyr ikke at det som tidligere ble sagt, var feil. En opplysning kan være helt sann selv om den ikke inneholder alle detaljer om en hendelse. Hvis det som ble sagt faktisk stemte med virkeligheten på det tidspunktet, var opplysningen sann innenfor det den beskrev. Det avgjørende er derfor ikke hvor mye informasjon som ble gitt, men om det som faktisk ble sagt, samsvarte med det som virkelig skjedde eller eksisterte.

En enkel beskrivelse kan senere bli mer fullstendig uten at den første beskrivelsen må forkastes. Hvis noen for eksempel sier at en person gikk til byen, kan det senere komme fram at personen gikk til byen sammen med en venn, stoppet ved en butikk og kom hjem om kvelden. De nye detaljene gjør fortellingen mer omfattende, men de motsier ikke nødvendigvis den første opplysningen. Den første opplysningen var fortsatt riktig dersom personen faktisk gikk til byen.

Det er derfor viktig å skille mellom en uriktig opplysning og en ufullstendig opplysning. En uriktig opplysning sier noe som ikke stemmer med virkeligheten. En ufullstendig opplysning kan derimot være helt riktig, men bare beskrive en del av det som skjedde. Ingen beskrivelse trenger å inneholde absolutt alle detaljer for å være sann. Ellers ville nesten enhver kort beskrivelse av en virkelig hendelse måtte regnes som feil bare fordi noe ikke ble nevnt.

Nye opplysninger kan også gjøre forståelsen mer presis. Når flere faktiske detaljer blir kjent, kan bildet bli større og tydeligere uten at tidligere korrekte opplysninger mister sin sannhet. Det kan sammenlignes med å se først én del av et landskap og senere få se resten. Det man først så, forsvinner ikke fordi synsfeltet blir større. Så lenge de nye detaljene stemmer med den samme virkeligheten og ikke motsier det som faktisk skjedde, utfyller de bare bildet.

Det avgjørende spørsmålet er derfor alltid om opplysningene er basert på virkeligheten. Dersom en ny detalj faktisk har skjedd, eksisterer eller på annen måte stemmer med virkelige forhold, kan den legges til uten at det tidligere sanne blir usant. Sannheten blir ikke forandret av at vi får vite mer; det er vår kunnskap og beskrivelse som blir mer fullstendig. En illustrasjon sitat fra vår annen artikkel: «Selv om naturen er undersøkt gjennom mange generasjoner, finnes det fortsatt mye som ikke er fullt kartlagt.» Det som allerede stemte med virkeligheten, fortsetter å være sant, mens nye riktige detaljer gjør forståelsen mer omfattende og nøyaktig. Nye detaljer er som lys, kan vi si generelt. 

En illustrert dagbok

Å skrive dagbok er en måte å bevare minner, hendelser, tanker og opplevelser på. Når man skriver ned det som skjer i livet, får man et personlig tidsbilde som senere kan leses tilbake og sammenlignes med det man husker.

Dagboken kan også illustreres med bilder. Fotografier, utskrifter, billetter, små lapper og andre minner kan limes inn ved siden av teksten. Bildene gjør dagboken mer levende og kan vise detaljer som teksten alene ikke alltid får fram.

Andre personer kan også skrive i dagboken. Familie, venner eller personer som var til stede ved en hendelse, kan skrive en hilsen, fortelle hva de opplevde eller legge til informasjon. På den måten kan dagboken inneholde både egne notater, bilder og bidrag fra andre og bli et rikere dokument over livet og historien.

Feil er noe som ikke stemmer med virkeligheten, mens en sann opplysning fortsatt kan være riktig selv om den gjelder en bestemt tidsperiode eller senere blir utfylt med flere detaljer. Det som var sant om fortiden, forblir sant om fortiden, selv om situasjonen har forandret seg nå. Nye opplysninger gjør heller ikke nødvendigvis det tidligere feil; de kan ganske enkelt gjøre bildet mer fullstendig så lenge alt fortsatt stemmer med det som faktisk skjedde eller finnes. En dagbok kan bevare slike hendelser, minner og opplysninger gjennom tekst, innlimte bilder, billetter, lapper og bidrag fra andre personer, slik at den over tid blir en mer detaljert dokumentasjon av livet og historien.

*Fotnote: Artikkelen her er ikke basert på filosofisk lære, men forståelsen kan på enkelte punkter være den samme som den man finner i filosofi. Likheten skyldes at begge kan beskrive den samme virkeligheten, ikke at teksten bygger på filosofiske teorier. Vi bygger aldri på teorier, spekulasjoner eller eventyr, men på det som faktisk stemmer med virkeligheten. Vi vet at dinosaurer har levd, det er sant. Noen dyrarter har jo dødd for mange ti år siden. Noen tror faktisk ikke på dinosaurene selv om de har sett virkeligheten men de forvrenger slik som de tror at jorden er flat med oppriktighet eller bevvist bedrag — forvrenger historien med andre ord usann eller såkalt historie som ikke stemmer eller ikke er riktig. De må være helt forsiktig å påstå noe uten god grunnlag, selv om vi ikke ser hele bilde i naturen for et eksempel eller universet. Vrange personer er som står dette sitatet fra annet nettside: "Filosofer har ikke nødvendigvis noe bedre svar på hva som kjennetegner sannhet, lykke, moral eller meningen med livet enn andre. De har imidlertid trening i å tenke kritisk rundt disse spørsmålene." Illustrasjon: "Jeg ser ikke luften, jeg mener at usynlig ikke finnes." Det er galt! Sunn tenkning er å være åpen sinn altså åpne øyene for å se, og lære virkeligheten, ikke bare sannheten om vitenskapen, men generelt sannhet. Formålet til Naturenbilder.com er å ta bilder og skrive artikler om vitenskap og livet blant annet. Artikkelen her er barsert på vårt eget forskning.