Visste du det?

Illustrasjoner av menneskets påståtte utvikling blir ofte presentert som om de viser hvordan fortiden faktisk så ut. Men slike bilder er ikke fotografier av virkeligheten. De er rekonstruksjoner som bygger på forskeres og illustratørers vurderinger og antagelser.

Mange av tegningene er laget ut fra svært begrensede funn. Ofte består grunnlaget av ufullstendige kranier eller bare noen få tenner. Komplette kranier er sjeldne, og komplette skjeletter er enda sjeldnere. Det betyr at store deler av utseendet må fylles inn av illustratøren.

Forskerne er heller ikke enige om hvordan mange av fossilene skal klassifiseres. Det finnes ulike vurderinger av hvilke grupper enkelte funn hører til, og hvordan de eventuelt skal plasseres i forhold til hverandre.

Når illustrasjoner viser ansiktstrekk, hudfarge eller behåring hos utdødde vesener, er dette ikke noe fossilene kan fortelle direkte. Slike detaljer kan derfor ikke rekonstrueres med sikkerhet, men bygger på kunstneriske valg.

Den velkjente rekken fra et apeaktig vesen til et moderne menneske bygger dessuten i stor grad på hvordan forskere vurderer blant annet hjernestørrelsen. Samtidig er det kjent at hjernestørrelse alene ikke er en pålitelig indikator på intelligens.

Derfor er det viktig å skille mellom fossilfunn, som kan undersøkes, og illustrasjoner, som er menneskers rekonstruksjoner av hvordan de mener utdødde vesener kan ha sett ut. Illustrasjoner kan være nyttige som visualiseringer, men de er ikke i seg selv bevis eller fotografier av fortiden.

Hvor var dere da det var skapt? Hvis noen mener de vet hvordan ansiktet, hudfargen, behåringen eller andre detaljer så ut, må de spørre seg: Hvor kommer denne kunnskapen fra? Var de der da det ble skapt, eller bygger det på en tolkning? Ingen kan fortelle dette som et faktum uten å ha vært til stede eller ha sikker kunnskap.