Hva er egentlig sant?
Publisert: 3. oktober 2026
«Det som er sant for meg kan være usant for andre.» sitat slutt.
Hva er egentlig en sannhet?
Sitatet kan brukes i ulike sammenhenger, blant annet når folk diskuterer religion, vitenskap og andre emner. Men det er viktig å ikke bruke formuleringen som om uenighet i seg selv gjør to motstridende faktapåstander sanne. At noe er sant eller usant, avgjøres ikke bare av hvem som tror på det. Virkeligheten må tale først og den selv avgjør. Slike faglige og religiøse spørsmål er likevel ikke poenget her. Her ser vi på forskjellen mellom en personlig opplevelse og det som faktisk skjedde.
Hvis én person sier «Jeg ble redd», forteller personen om sin egen opplevelse. En annen kan ha vært til stede uten å bli redd. Begge kan fortelle sant om hvordan de selv reagerte. Men hvis de er uenige om hva som skjedde, kan ikke begge versjonene automatisk regnes som sanne bare fordi de opplevde situasjonen forskjellig. De kan ha sett ulike deler, huske ulikt eller mangle opplysninger. Da må påstandene vurderes ut fra sammenhengen og det som er kjent.
Det er også forskjell på «Jeg følte meg avvist» og «Hun avviste meg med vilje». Den første setningen beskriver en virkelig følelse. Den andre legger til en påstand om en annens handling og hensikt. Følelsen bør tas på alvor, men den fastslår ikke alene hvorfor den andre handlet som hun gjorde. Kanskje hun mente å avvise personen; kanskje situasjonen ble misforstått; kanskje viktige opplysninger mangler. Uenighet gjør ikke en påstand sann for den ene og usann for den andre. Sitatet kan brukes feil hvis det får en sann opplysning til å høres ut som om den bare gjelder for den som sier den. Hvis personen faktisk talte sant, blir ikke det usant fordi andre mener noe annet.
Når noen sier «min sannhet», kan de derfor mene sin opplevelse, sitt minne eller sin forståelse av en situasjon. Det er nyttig å lytte respektfullt til dette. Samtidig bør vi skille mellom det personen opplevde, det personen konkluderte med, og det vi kan fastslå om hendelsen. Kunnskapen vår kan være ufullstendig, og forståelsen kan trenge å justeres når nye opplysninger kommer fram. Det forandrer ikke nødvendigvis det som skjedde; det kan gjøre beskrivelsen vår mer presis.