Løvetannfrøets svev gjennom luften

Når vinden blåser gjennom et løvetannhode, kan mange små frø løftes opp og føres av gårde. Hvert frø har en samling fine hår øverst, kalt fnokk. Den fungerer omtrent som en liten fallskjerm og bremser fallet. Under gunstige forhold kan frøene bli ført over en kilometer.

Fnokken gjør mer enn å øke luftmotstanden. Når luft strømmer gjennom hårene, dannes det en stabil, ringformet virvel over fnokken. Luften sirkulerer i virvelen, og trykkforholdene bidrar til å bremse frøets fall. Forskere har funnet at fnokkens åpne struktur både stabiliserer virvelen og gir stor luftmotstand.

Fnokken består av svært lite materiale, med omtrent 90 prosent åpning mellom hårene. I forsøk ga den rundt fire ganger så stor luftmotstand som en tett skive med tilsvarende areal. Det er altså en mer presis sammenligning enn å si at den er fire ganger så effektiv som en vanlig fallskjerm.

Forskere undersøker om prinsippet kan brukes i små, lette flygere som sprer seg med vinden. Slike innretninger kan kanskje brukes til å samle inn informasjon om luftforurensning. Det finnes allerede forsøk med løvetanninspirerte mikroflygere, men de er fortsatt forskningsprototyper.

Studier av luftstrømmen forklarer hvordan løvetannfrøet holder seg svevende. De viser hva fnokken gjør under flygingen. Spørsmålet om hvordan denne egenskapen oppstod, er et eget spørsmål som ikke avgjøres av målinger av luftstrømmen alene.

Kilder

• Cummins mfl., «A separated vortex ring underlies the flight of the dandelion», Nature (2018).
• «Light-driven dandelion-inspired microfliers», Nature Communications (2023).
•  Jw.org: «Løvetannfrøets svev gjennom luften — STÅR DET EN DESIGNER BAK?»