Livets opprinnelse og tegn på design

Det finnes variasjon blant levende organismer. Planter og dyr kan ha ulike former og egenskaper, og enkelte individer klarer seg bedre enn andre under bestemte forhold. Men slike variasjoner viser ikke i seg selv at én type liv gradvis blir til en helt annen. Finkene på Galápagosøyene er for eksempel fortsatt finker selv om nebbformen varierer.

Et større spørsmål er hvordan livet begynte. Levende celler lagrer og bruker informasjon, og mange deler må samarbeide for at cellen skal fungere. Hvordan livløst stoff skulle bli til en levende celle med slike egenskaper, er fortsatt et spørsmål som trenger en forklaring. Det er også et eget spørsmål fra hvordan organismer kan variere etter at livet først finnes.

Fossilene gir oss glimt av liv som har eksistert tidligere. Dinosaurer fantes i mange former og størrelser, men hva som førte til at de forsvant, er blitt forklart på flere måter. En teori peker på et stort asteroidenedslag, blant annet på grunn av iridiumrike lag i berggrunnen. Fossilrekken reiser også spørsmål om hvorvidt livsformene kom til syne gradvis, eller om flere større grupper dukket opp forholdsvis plutselig.

Naturen viser dessuten strukturer som kan inspirere mennesker. Pomeloens tykke skall består av et svamplignende nettverk med celler og hulrom. Når frukten treffer bakken, kan skallet presses sammen og dempe støtet. Forskere har undersøkt lignende strukturer for å utvikle støtabsorberende materialer til blant annet hjelmer og kjøretøybeskyttelse.

Variasjon, cellenes oppbygning, fossilene og pomeloens skall gir grunnlag for å undersøke hvordan livet fungerer og hvor det kommer fra. De som ser hensikt i naturens løsninger, kan betrakte slike eksempler som tegn på design. Spørsmålet om livets opprinnelse fortjener derfor å bli vurdert ut fra hva observasjonene faktisk viser.