Fugleungene og familielivet

Foto: Pixabay

Fugleunger utvikler seg på ulike måter. Ungene hos noen arter kan fly og finne mat bare noen dager etter klekking. Andre blir i reiret i opptil et halvt år mens den ene eller begge foreldrene passer på dem. Mange unger fortsetter å være avhengige av mat fra foreldrene lenge etter at de har lært å fly. Rødstrupeunger viser tydelig når de er sultne: De gaper vidt for å tigge om mat.

En fugleunge bruker en eggtann til å komme seg ut av egget. Eggtannen er en hard tupp på nebbet, som hjelper den med å hakke det første hullet i skallet under klekkingen.

Hos noen arter ruger foreldrene på eggene samtidig, slik at ungene klekkes omtrent på samme tid. Andre fugler begynner å ruge før alle eggene er lagt. Da klekkes ungene etter hvert. Hvis det er lite mat, kan det være en fordel at de siste ungene klekkes sist.

Stormfuglunger må kunne overleve mens foreldrene flyr langt av gårde for å finne mat. De kan bli alene i opptil ti dager og lagrer fett når de spiser, slik at de har noe å tære på. Etter omtrent 80 dager kan en unge veie rundt en halv kilo – dobbelt så mye som foreldrene. De siste dagene i reiret får ungene ikke mat. Da går de ned i vekt og blir klare til å fly.

Vipeunger er født med fjær og kan forlate reiret i løpet av det første døgnet. De er ikke særlig hjemmekjære: Etter klekkingen kan de gå i løpet av noen timer, men følger med en av foreldrene. Ungene til arapapegøyen blir derimot i reiret i tre måneder.

Hos de fleste fuglearter deler hunnen og hannen på rugingen. Hos arter som ruger alene, som ruga, er det hunnen som ruger

Kilde: 555 spørsmål og svar om natur og vitenskap, Spektrum Forlag, 2010, s. 204–205.