4. Rådet og samarbeid

Publisert: 18. november 2026

4.1 Rådets oppgave

Rådet skal samle personer med ansvar slik at viktige saker kan behandles i fellesskap. Gjennom samarbeid kan rådet få fram flere relevante opplysninger, undersøke ulike sider av saken og komme fram til avgjørelser som er forståelige for dem som skal følge dem opp. Rådsarbeidet skal derfor bygge på tydelig ansvar, saklig samtale og respekt for den myndigheten som er lagt til hvert nivå.

I organisasjonen må det skilles mellom Styringsrådet og administratorrådet. Styringsrådet er den øverste ledelsen og har ansvar for de viktigste avgjørelsene som gjelder organisasjonen som helhet. Administratorrådet behandler saker som ligger innenfor administratorenes ansvarsområde. Administratorrådet skal ikke framstilles som Styringsrådet eller ta over dets myndighet.

4.2 Felles behandling av saker

Når en sak hører til rådet, skal den behandles av rådet som helhet. Én person kan forberede saken, samle opplysninger eller lede samtalen, men dette gjør ikke personen alene til rådet. Det skal være mulig å forstå om en avgjørelse er tatt av én leder innenfor dennes myndighet, eller av rådet etter en felles behandling.

Før rådet tar stilling, bør det være klart hva spørsmålet gjelder, hvilke opplysninger som er relevante, og hva som fortsatt er uklart. Deltakerne skal få anledning til å legge fram opplysninger og synspunkter som har betydning for saken. Når det er nødvendig, kan rådet be om mer informasjon før det avgjør saken.

Rådet skal ikke gjøre en avgjørelse større enn det saken gir grunnlag for. Det bør ta hensyn til hva som faktisk er kjent, hvilken myndighet rådet har, og hvilke følger avgjørelsen kan få. Hvis saken egentlig hører til et annet ledernivå, skal den sendes dit.

4.3 Samarbeidet mellom rådsmedlemmene

Rådsmedlemmene skal arbeide mot en felles forståelse av saken, selv om de i utgangspunktet vurderer den ulikt. Uenighet kan brukes til å få fram spørsmål som ellers kunne blitt oversett. Den skal behandles saklig, og deltakerne skal kunne forklare hvorfor de støtter eller stiller spørsmål ved et forslag.

Deltakerne bør lytte ferdig til hverandre og skille mellom person og sak. Kritikk av et forslag skal ikke behandles som et angrep på den som la det fram. På samme måte skal ikke en persons stilling eller erfaring alene avgjøre om synspunktet er riktig. Det er opplysningene og saken som skal vurderes.

Rådsmedlemmene skal ikke holde tilbake opplysninger som er nødvendige for en forsvarlig behandling. Hvis noen oppdager at et viktig forhold mangler eller er uklart, skal det tas opp før avgjørelsen blir gjort endelig. Opplysninger som ikke er bekreftet, skal omtales som usikre og ikke presenteres som fastslåtte forhold.

4.4 Koordinatorens rolle

En koordinator kan hjelpe rådet med å holde arbeidet samlet. Koordinatoren kan forberede møter, avklare hva som skal behandles, sørge for at deltakerne får nødvendige opplysninger, lede samtalen og følge opp det rådet har bestemt. Koordinatoren kan også fordele praktiske oppgaver og passe på at saker ikke blir liggende uten ansvarlig person.

Tilsynsadministratoren kan ha koordinatoransvar når en slik oppgave er lagt til rollen. Tilsynsadministratoren kan også lede en arbeidsgruppe eller en gruppe administratorer som behandler en bestemt sak. Det kan for eksempel gjelde en samtale med en kandidat til en utnevnelse. I en slik prosess kan to eller tre administratorer snakke med kandidaten etter at administratorrådet er blitt enig om hvem det ønsker å vurdere.

Koordinatoren leder arbeidet, men lederrollen betyr ikke automatisk at koordinatoren kan avgjøre alle saker alene. Hvis avgjørelsen hører til rådet, skal rådet ta den. Hvis koordinatoren får særskilt myndighet til å godkjenne et bestemt trinn i en prosess, skal det framgå hva denne myndigheten gjelder. Koordinatoren skal også informere rådet om viktige forhold som kommer fram under arbeidet.

4.5 Møter og løpende samarbeid

Rådets møter bør ha et tydelig formål. Deltakerne bør vite hvilke saker som skal behandles, hvem som har forberedt dem, og om møtet skal drøfte, anbefale eller avgjøre noe. Dersom en sak krever at deltakerne leser opplysninger på forhånd, bør dette gjøres klart slik at møtet kan brukes til behandling og avklaring.

Under møtet skal samtalen holdes til saken som behandles. Nye opplysninger kan tas opp når de har betydning, men rådet bør avklare om de kan vurderes der og da, eller om det trengs en egen behandling. Møtelederen eller koordinatoren skal hjelpe deltakerne med å holde rekkefølgen og sikre at alle relevante synspunkter kommer fram.

Samarbeidet trenger ikke bare foregå i møter. Rådet kan bruke skriftlig kommunikasjon når det passer, så lenge det er tydelig hvem som deltar, hva som diskuteres, og om en avgjørelse faktisk er tatt. En uformell melding skal ikke framstilles som en formell rådsbeslutning dersom rådet ikke har behandlet saken.

4.6 Hvordan rådet kommer fram til avgjørelser

Rådet bør først forsøke å forstå saken og deretter vurdere hvilke handlingsmuligheter som finnes. Deltakerne kan sammenligne forslagene, undersøke hvilke følger de kan få, og avklare hvem som har myndighet til å gjennomføre dem. Hvis rådet blir enig, skal avgjørelsen formuleres tydelig, slik at de ansvarlige vet hva de skal gjøre.

Dersom det ikke oppnås enighet, skal uenigheten beskrives presist. Rådet kan be om mer informasjon, utsette avgjørelsen eller sende saken videre hvis den ligger utenfor rådets myndighet. Det skal ikke gis inntrykk av at rådet er enig når det ikke er tilfelle. Hvis en avgjørelse må tas raskt, bør det framgå hvem som tok den og på hvilket grunnlag.

Når en avgjørelse er tatt, skal rådsmedlemmene bidra til at den blir fulgt opp innenfor rollene sine. Det betyr ikke at alle må ha hatt samme første vurdering, men rådet må være tydelig på hva som faktisk ble bestemt og hvem som har ansvar for neste steg.

4.7 Samarbeid mellom administratorrådet og Styringsrådet

Administratorrådet skal samarbeide med Styringsrådet og holde seg innenfor de oppgavene som er lagt til administratorene. Når en sak får betydning for organisasjonen som helhet, gjelder overordnede retningslinjer eller krever en avgjørelse på øverste nivå, skal administratorrådet sende saken til Styringsrådet.

Styringsrådet kan gi føringer som administratorrådet følger opp i sitt arbeid. Administratorrådet kan på sin side gjøre Styringsrådet oppmerksom på praktiske spørsmål, problemer eller behov for tydeligere retningslinjer. Når en sak sendes mellom rådene, bør det følge med en kort og nøyaktig redegjørelse for hva saken gjelder, hva som allerede er gjort, og hvilken avgjørelse som trengs.

Samarbeidet skal ikke føre til uklarhet om hvem som har myndighet. Administratorrådet skal ikke ta over Styringsrådets ansvar, og Styringsrådet bør være tydelig når det gir en oppgave videre til administratorene. Dersom en beskjed eller avgjørelse kan forstås på flere måter, skal rådet be om en presisering.

4.8 Habilitet, fortrolighet og ansvar

Et rådsmedlem som selv er direkte berørt av en sak, skal gjøre rådet oppmerksom på det. Rådet kan da vurdere om personen bør delta i hele behandlingen, bare gi nødvendige opplysninger eller overlate behandlingen til andre. Hensikten er å sikre at saken blir behandlet med tilstrekkelig avstand og at avgjørelsen kan forstås av dem den gjelder.

Opplysninger som kommer fram i rådsarbeidet, skal behandles fortrolig når de gjelder personer eller andre forhold som ikke skal deles bredt. Fortrolighet betyr ikke at nødvendige forhold skal skjules for dem som har ansvar for å behandle saken. Det betyr at opplysningene bare deles med dem som trenger dem for å utføre oppgaven.

Hvert rådsmedlem har ansvar for egne handlinger og for å følge opp oppgaver som er lagt til vedkommende. Rådet som helhet har ansvar for felles avgjørelser. Koordinatoren har i tillegg ansvar for å holde oversikt over framdrift og gjøre rådet oppmerksom på saker som trenger videre behandling.

4.9 Dokumentasjon og oppfølging

Viktige saker og avgjørelser bør dokumenteres slik at rådet kan følge arbeidet videre og forstå hva som tidligere ble bestemt. Dokumentasjonen bør vise hva saken gjaldt, hvilke opplysninger som ble vurdert, hva rådet besluttet, hvem som har ansvar for oppfølgingen, og om det er forhold som skal vurderes på nytt.

Dokumentasjonen skal være saklig og presis. Den skal skille mellom bekreftede opplysninger, synspunkter og spørsmål som fortsatt er uavklart. Den skal ikke inneholde mer personinformasjon enn det som trengs for å forstå saken og følge opp avgjørelsen.

Etter at rådet har bestemt noe, skal ansvarlig person eller gruppe følge opp beslutningen. Koordinatoren kan undersøke om oppgaven er utført og varsle rådet dersom det oppstår forsinkelser eller nye forhold. Hvis gjennomføringen viser at avgjørelsen var uklar eller ikke fungerer som planlagt, skal saken tas opp igjen på riktig nivå.

4.10 Når samarbeidet ikke fungerer

Hvis samarbeidet blir vanskelig, skal rådet først forsøke å finne ut hva som hindrer arbeidet. Det kan skyldes uklar ansvarsfordeling, manglende opplysninger, ulike forståelser av myndigheten eller uenighet om selve saken. Rådet bør prøve å avklare årsaken før det trekker konklusjoner om personer eller motiv.

Dersom rådet ikke klarer å løse saken selv, kan det be koordinatoren, tilsynsadministratoren eller Styringsrådet om hjelp, avhengig av hva saken gjelder. Når uenigheten gjelder myndighetsfordeling eller en avgjørelse som tilhører et høyere nivå, skal den løftes dit. Saker som gjelder et rådsmedlem selv, bør behandles på en måte som gir tilstrekkelig uavhengighet.

Målet med samarbeidet er at rådet skal kunne utføre oppgavene sine uten at ansvar blir uklart eller avgjørelser blir personavhengige. Hver deltaker skal vite hvilken rolle vedkommende har, hvilket råd som behandler saken, hvem som tar avgjørelsen, og hvordan arbeidet skal følges opp.

4.11 Enstemmighet og avgjørelser ved avstemning

Rådet skal først forsøke å komme fram til en felles forståelse og enighet. En avgjørelse er enstemmig når alle rådsmedlemmene som deltar i behandlingen, støtter den. Enstemmighet viser at rådet står samlet om saken, men skal ikke forveksles med at alle bare lar være å si imot. Hvis et medlem er usikkert eller har en innvending, bør dette komme fram før avgjørelsen blir fastsatt.

Hvis rådet ikke blir enstemmig, kan saken avgjøres ved avstemning når dette er innenfor rådets myndighet. Forslaget som får flest stemmer, blir da rådets avgjørelse. Det skal samtidig framgå at avgjørelsen ble tatt ved flertall, slik at den ikke blir omtalt som enstemmig. Rådsmedlemmer som avstår fra å stemme, skal ikke regnes som om de har støttet forslaget.

Hvis to forslag får like mange stemmer, foreligger det ikke et forslag med flest stemmer. Rådet bør da drøfte saken videre, vurdere om forslagene kan justeres og stemme på nytt. Hvis det fortsatt ikke blir en avgjørelse, kan behandlingen utsettes eller saken løftes til et høyere ledernivå dersom den ligger utenfor rådets myndighet.

Avstemningen og resultatet bør dokumenteres når avgjørelsen er viktig. Det bør stå hva det ble stemt over, om avgjørelsen var enstemmig eller ved flertall, og hvem som har ansvar for oppfølgingen. En avstemning gir ikke rådet myndighet til å avgjøre saker som tilhører Styringsrådet eller et annet ansvarlig ledernivå.

Ikke alle saker skal settes til avstemning; daglige oppgaver kan avgjøres av den som har fått ansvar og myndighet til å følge dem opp. Saker med stor betydning skal derimot avgjøres enstemmig. Det gjelder blant annet utnevnelser og fratreden fra viktige roller, endringer i ledelsesstrukturen eller myndighetsfordelingen, vedtak og endringer av overordnede regler og beslutninger som får store eller langvarige følger for organisasjonen. Hvis rådet ikke blir enstemmig i slike saker, skal avgjørelsen utsettes mens saken drøftes videre.

4.12 Myndighet til å fjerne en administrator eller moderator

I ekstreme og svært alvorlige saker har koordinatoren, i rollen som tilsynsadministrator, myndighet til å fjerne en administrator eller moderator fra rollen. Dette kan være nødvendig ved alvorlige forhold som seksuelle overgrep, vold, grov økonomisk uredelighet eller alvorlig misbruk av myndighet. En slik avgjørelse skal bygge på konkrete opplysninger, dokumenteres og straks meldes til administratorrådet for videre behandling.

4.12.1 Rådets myndighet til å fjerne fra en rolle eller ekskludere

Rådet kan beslutte å fjerne en administrator eller moderator fra rollen. Da mister personen ansvaret og myndigheten som hører til rollen, men blir ikke automatisk ekskludert fra organisasjonen. Personen kan fortsatt være medlem og delta på de vilkårene som gjelder for medlemmer.

Ekskludering er en egen og separat avgjørelse. Da bestemmer rådet at personen ikke lenger skal være medlem eller delta i organisasjonen. En person skal derfor ikke regnes som ekskludert bare fordi vedkommende er fjernet fra en administrator- eller moderatorrolle. Hvis rådet vurderer begge tiltakene, skal det behandle og begrunne dem hver for seg. Avgjørelsene skal tas av rådet samlet og dokumenteres tydelig.

4.13 Behandling av svært alvorlige saker

Når det oppstår en svært alvorlig sak, skal koordinatoren og de ansvarlige administratorene snakke sammen og gå gjennom opplysningene før de tar stilling til videre handling. De kan også rådføre seg med medhjelpere til Styringsrådet som selv er administratorer, slik at saken blir belyst fra flere sider. Opplysninger skal behandles fortrolig, og det skal skilles mellom det som er bekreftet, og det som fortsatt må undersøkes. Dersom rådet vurderer at saken bør anmeldes, skal det sørge for at den blir meldt til rette myndigheter,* og samarbeide med dem videre. Organisasjonens interne behandling skal ikke hindre eller erstatte myndighetenes arbeid. Ved umiddelbar fare skal nødvendige tiltak for å beskytte berørte personer settes i verk uten å vente på at hele behandlingen er avsluttet.

4.13 Styringsrådets myndighet og arbeidsordning

Styringsrådet har det øverste ansvaret for Naturenbilder og myndighet til å behandle saker som gjelder organisasjonen som helhet. Rådet fastsetter overordnede retningslinjer, gir veiledning om organisasjonens arbeid og følger opp at viktige oppgaver blir utført. Det tar også stilling til saker som berører flere ansvarsområder, og saker som administratorrådet ikke har myndighet til å avgjøre.

Styringsrådet skal arbeide som et råd og behandle viktige saker i fellesskap. Rådet bør møtes regelmessig for å drøfte organisasjonens behov, følge opp pågående arbeid og avklare hvilke saker som krever avgjørelse eller videre handling. Medlemmene kan få ansvar for ulike områder og delta i arbeidsutvalg som forbereder saker for rådet. Slike utvalg arbeider innenfor sitt tildelte område og rapporterer tilbake til Styringsrådet.

Styringsrådet kan få hjelp av administratorer som har erfaring eller oppgaver på området som behandles. Medhjelperne kan legge fram opplysninger, gi råd, utføre oppgaver rådet har bestemt og følge med på framdriften. Det endelige ansvaret for avgjørelser som er lagt til Styringsrådet, ligger likevel hos rådet. Medhjelperrollen gir ikke i seg selv stemmerett eller myndighet til å avgjøre slike saker.

Styringsrådet skal ikke holde avstemning om enhver oppgave. Praktisk arbeid kan fordeles og utføres av dem som har fått myndighet til det. I viktige saker skal rådet først drøfte saken og søke enstemmighet. Dette gjelder blant annet utnevnelser til sentrale roller, større endringer i organiseringen eller myndighetsfordelingen og beslutninger som får vesentlige følger for organisasjonens videre arbeid. Flertall skal ikke brukes til å tvinge gjennom en avgjørelse i slike saker. Hvis rådet ikke blir enstemmig, skal saken drøftes videre eller utsettes.

Når Styringsrådet har tatt en avgjørelse, skal rådet sørge for at den blir formidlet til dem som skal følge den opp. Oppgaver kan delegeres til administratorer, arbeidsutvalg eller medhjelpere, men ansvarsfordelingen skal være tydelig. Viktige avgjørelser og oppfølgingen av dem bør dokumenteres, slik at organisasjonen vet hva rådet har bestemt, hvem som skal handle, og hvilke saker som skal tas opp igjen.

Hvis Styringsrådet bare har ett medlem igjen, ikke grunnleggeren, kan dette medlemmet ikke behandle en avgjørelse som en enstemmig beslutning fra et fullt råd. Administratorene overtar da midlertidig nødvendig myndighet for å holde den daglige driften i gang og ivareta nødvendige betalinger, mens arbeidet med å gjenopprette rådet følger kontinuitetsreglene. Hvis det siste rådsmedlemmet også fratrer eller mister rollen, skal nødordningen følges. Se 2.9 Kontinuitet, trygghet og nødordning

Hvis Styringsrådet midlertidig bare har ett medlem, det vil si grunnleggeren, beholder dette medlemmet myndigheten til å ivareta rådets ansvar og ta avgjørelser på vegne av rådet. Samtidig bør det arbeides for å få flere kvalifiserte medlemmer inn i Styringsrådet, slik at rådet igjen kan behandle viktige saker i fellesskap og sikre kontinuitet i ledelsen. 


*Fotnote: Med «myndighetene» menes relevante instanser utenfor organisasjonen, blant annet politiet, offentlige myndigheter og tilsynsorganer. I saker som gjelder politiske forhold eller ansvar, kan også aktuelle politikere eller folkevalgte kontaktes.