Kolibrien – den lille fuglen som kan stå stille i luften
Foto: Pixabay.com
Kolibrier er små fugler. De finnes naturlig bare i Amerika, fra Sør-Amerika til deler av Alaska. Smithsonian oppgir nesten 340 arter, og det største artsmangfoldet finnes i tropiske områder. Kolibrier kan leve i svært forskjellige miljøer, fra varme lavlandsskoger til høye områder i Andesfjellene.
En helt spesiell flyger
Kolibrien er særlig kjent for evnen til å sveve på samme sted foran en blomst. Vingene beveges på en måte som skaper løft både under nedslaget og oppslaget. Dette gjør at fuglen ikke bare kan fly framover, men også bakover og sidelengs. Den kan dessuten utføre svært raske vendinger.
Vingeslagene er ekstremt raske. Hvor mange slag fuglen gjør i sekundet, varierer mellom arter og situasjoner. Smithsonian oppgir at vingene hos enkelte kolibrier kan slå omkring 70 ganger i sekundet i vanlig flyging og mer enn 200 ganger i sekundet under raske stup.
Nektar gir drivstoff
Den karakteristiske lange nebbet og tungen gjør kolibrien godt egnet til å hente nektar dypt inne i blomster. Nektaren er rik på sukker og gir den raske energien fuglen trenger til den energikrevende flygingen. Tungen føres raskt inn og ut av blomsten for å samle opp væsken. Hos svartstrupekolibrien er det målt omkring 13–17 slike tungebevegelser i sekundet under næringssøk.
Kolibrier lever likevel ikke bare av sukker. De fanger også små insekter og andre små virvelløse dyr, som gir blant annet proteiner. Dette er særlig viktig når de skal mate ungene.
Et enormt energibehov
Den raske flygingen krever et svært høyt stoffskifte. Hos rubinstrupekolibrien kan hjertet slå rundt 225 ganger i minuttet i hvile og mer enn 1 200 ganger i minuttet under flyging. Fuglen må derfor skaffe næring regelmessig gjennom dagen.
Om natten oppstår et annet problem: fuglen spiser ikke, samtidig som den lille kroppen mister varme raskt. Mange kolibrier kan derfor gå inn i en tilstand som kalles torpor. Da synker kroppstemperaturen og stoffskiftet kraftig, slik at energiforbruket reduseres til neste morgen.
Kolibrien og blomstene
Når en kolibri fører hodet inn i en blomst for å hente nektar, kan pollen feste seg på nebbet eller fjærene. Ved neste blomsterbesøk kan noe av dette pollenet overføres. Kolibrier fungerer derfor som pollinatorer for en rekke planter.
Mange blomster som besøkes regelmessig av kolibrier, er lange og rørformede og produserer mye nektar. Røde og oransje blomster er også vanlige blant plantene de besøker, selv om kolibrier kan hente nektar fra blomster med mange forskjellige farger.
Et svært lite reir
Hos mange kolibriarter bygger hunnen reiret og tar seg av eggene og ungene uten hjelp fra hannen. Reirene kan være svært små og bygges av blant annet plantefibre, lav og edderkoppsilke. Hos rubinstrupekolibrien er de vanligvis bare store nok til ett eller to svært små egg.
Kolibrien er altså langt mer enn en liten, fargerik fugl. Kroppen er spesialisert for ekstremt presis flyging, rask energiomsetning og næringssøk ved blomster. Samtidig spiller fuglene en viktig rolle som pollinatorer og som en del av næringsnettene i områdene der de lever.
Kilder
Smithsonian National Zoo & Conservation Biology Institute – Hummingbirds.
Smithsonian Gardens – Hovering.
Cornell Lab of Ornithology – informasjon om kolibriens flyging, næring og tunge.
Smithsonian Gardens – informasjon om kolibrier som pollinatorer.