Rådyr

Rådyr, også kalt europeisk rådyr eller vestlig rådyr, har det vitenskapelige navnet Capreolus capreolus. Det er det minste hjortedyret som lever vilt i Skandinavia og Norge. Arten tilhører hjortedyrfamilien og slekten eurasiske rådyr (Capreolus), som består av to arter: europeisk rådyr og sibirsk rådyr.

Rådyret har en slank kropp, lange og spinkle bein, smalt hode, store ører og store øyne. Voksne dyr har vanligvis en skulderhøyde på omtrent 65–85 centimeter og en vekt på omkring 18–45 kilo, avhengig av område, årstid og kjønn. Hannene kalles råbukker eller bukker, hunnene kalles rå eller rågeit, og ungene kalles kje, killing, kalv eller lam.

Om sommeren er pelsen vanligvis rødbrun, mens vinterpelsen blir tykkere og mer gråbrun. Rådyrkje har hvite prikker på ryggen og sidene som kamuflasje. På baksiden har rådyret et lyst område som kalles halespeil.

Hos rådyrene er det bare hannene som utvikler gevir. Geviret er forholdsvis lite og enkelt, ofte med opptil tre tagger på hvert horn. Det felles hvert år, vanligvis mellom oktober og desember, og vokser raskt ut igjen. Under veksten er geviret dekket av basthud med blodårer som tilfører næring. Når geviret er ferdig utviklet, tørker basten inn, og bukken gnir den av mot busker og trær. Dette kalles å «feie» geviret.

Rådyr finnes over store deler av Europa og deler av Asia. I Norge var arten sjelden før omkring år 1900, men den har siden spredt seg til store deler av landet. De største bestandene finnes særlig i Sør-Norge. Nord for Saltfjellet er forekomsten mer spredt.

Rådyr trives i skogområder, kulturlandskap, blandingsskog og områder med tett vegetasjon. De er mest aktive i skumringen og grålysningen. Føden varierer med årstidene. Om sommeren spiser de gress, urter, blader, skudd, sopp og bær. Om vinteren lever de mer av lyng, kvister og knopper. Dype snømengder kan gjøre vinteren vanskelig fordi dyrene lettere synker ned i snøen og bruker mer energi.

Rådyret har en spesiell formering sammenlignet med andre hjortedyr. Brunsten skjer vanligvis i slutten av juli og begynnelsen av august. Etter befruktningen går fosteret inn i en hvileperiode før utviklingen fortsetter senere på vinteren. Dette kalles forsinket implantasjon. Kalvene fødes vanligvis i mai eller juni.

Rådyr er raske og smidige dyr. Når de blir skremt, hopper de ofte i store sprang. De kan også lage korte bjeffende lyder, særlig når de varsler fare.

Arten regnes som livskraftig både i Norge og globalt. I enkelte områder er bestanden så stor at rådyr kan gjøre skade på skog, jordbruk og hager. Samtidig er rådyret en viktig del av naturen og et vanlig syn mange steder i Norge, særlig på Østlandet og i kulturlandskap nær skogområder.