Nye retningslinjer for kontinuitet og trygghet – Gjelder fra 2. april 2026
1. Krav om flertall (Sikkerhetsventil)
Det øverste ansvaret skal som hovedregel deles av tre til fem personer eller flere. Dette sikrer at ingen enkeltperson har all makt, og at beslutninger om vandel og etikk tas i fellesskap.
2. Ved frafall i rådet (Død, avgang eller ekskludering)
Dersom medlemmer av det øverste rådet faller fra, gjelder følgende arverekkefølge:
- Hvis én person forsvinner: De gjenværende medlemmene i rådet skal innen 30 dager, flere måneder eller år, utnevne en ny kvalifisert person med plettfri vandel.
- Hvis flertallet forsvinner: Dersom rådet blir stående med kun én person (eller ingen), overtar administratorene midlertidig myndighet for å sikre drift og betale regninger.
- Ved totalt frafall: Skulle hele rådet forsvinne samtidig, utløses en nødparagraf der medlemmene kaller inn til krisemøte for å velge et helt nytt styringsråd.
Ingen kan sitte i øverste råd dersom de har begått alvorlige feil i livet, som seksuelle overgrep eller vold. Skulle slike opplysninger komme frem om et sittende medlem, skal vedkommende fjernes umiddelbart av de andre i rådet.
4. Beskyttelse mot oppløsning
Disse reglene sikrer at Naturenbilder består selv om lederen dør eller forlater oss. Organisasjonen skal aldri dø med sin grunnlegger; den tilhører fellesskapet og fotografene.
Denne paragrafen overstyrer alle andre vedtekter dersom Øverste Administrasjonsråd* ikke lenger er i stand til, eller verdig til, å lede Naturenbilder.
1. Utløsende årsaker:
- Alvorlig vandel: Dersom et eller flere medlemmer av rådet blir siktet eller dømt for alvorlige lovbrudd i privatlivet (herunder seksuelle overgrep, vold eller grov økonomisk utroskap).
- Totalt frafall: Dersom hele rådet (uavhengig om det er 1, 3 eller 5 personer) dør, forsvinner eller trekker seg samtidig uten å ha utnevnt etterfølgere.
- Ondsinnet maktmisbruk: Dersom rådet i fellesskap bryter norsk lov, sletter medlemmers data uten grunn, eller nekter å følge organisasjonens etiske retningslinjer.
Dersom en av de overnevnte situasjonene oppstår, har administratorene fullmakt til å:
- Sperre det øverste rådets tekniske tilgang til nettsiden og sosiale medier.
- Fryse alle økonomiske midler for å hindre underslag eller feilbruk.
- Innkalle samtlige medlemmer til et ekstraordinært digitalt medlemsmøte innen 14 dager.
Under medlemsmøtet skal det velges et nytt midlertidig Styringsråd på 2-3 eller flere personer. Alle kandidater må gjennomgå en grundig bakgrunnssjekk og fremvise plettfri vandel før de kan velges. Det nye rådet overtar alle juridiske rettigheter for å hindre at Naturenbilder går i oppløsning.
4. Vern mot sletting:
Ingen enkeltperson, uansett tittel, har rett til å slette Naturenbilder.com eller dets arkiver så lenge denne nødparagrafen er aktiv. Organisasjonen tilhører fellesskapet.
Hva skjer hvis hele rådet forsvinner samtidig?
Hvis hele rådet skulle forsvinne samtidig, må noe skje raskt slik at styringen ikke stopper opp. Derfor finnes det en nødparagraf. Den sier at medlemmene må kalle inn til et krisemøte så fort som mulig. Målet med møtet er å velge et helt nytt styringsråd.
Et slikt krisemøte er et ekstra viktig møte som bare brukes når situasjonen er alvorlig. Først må medlemmene få beskjed om at rådet er borte, og at nødparagrafen derfor gjelder. Deretter blir det sendt ut en innkalling til møtet. I innkallingen må det stå når møtet skal være, hvordan det skal holdes, og hvorfor det må skje. Møtet kan holdes fysisk på et sted der medlemmene møtes, men det kan også holdes på Internett gjennom for eksempel Zoom, FaceTime, Teams eller andre digitale løsninger, dersom det er det som er mulig og praktisk.
Når møtet begynner, må de som er med først bli enige om hvem som skal lede møtet. Denne personen leder bare selve møtet og passer på at alt går riktig for seg. Etter det kan medlemmene foreslå personer som de mener passer til å sitte i det nye styringsrådet. Det er viktig at de som blir foreslått, er personer som andre har tillit til, og som kan ta ansvar.
Når forslagene er klare, går møtet videre til valg. Da stemmer medlemmene på dem de ønsker skal være med i det nye rådet. Hvis møtet skjer på Internett, kan avstemningen også skje digitalt, så lenge alle forstår hvordan det gjøres og det skjer på en ryddig måte. Det viktigste er at valget går rettferdig for seg.
Når stemmene er telt opp, blir det nye styringsrådet valgt. Etterpå kan det nye rådet starte arbeidet med en gang. De kan da fordele ansvar mellom seg og sørge for at styringen fortsetter som normalt. På den måten hjelper nødparagrafen organisasjonen gjennom en vanskelig situasjon og gjør at det raskt kan komme på plass et nytt råd.
Hva skjer hvis de medlemme* ikke blir enige – og alt står i fare for å bryte sammen?
Hvis medlemmene ikke blir enige på krisemøtet, kan situasjonen bli alvorlig. Uten enighet om et nytt styringsråd, står organisasjonen uten ledelse. Da kan arbeidet stoppe opp, og usikkerheten kan spre seg blant medlemmene.
I en slik situasjon vil man som regel prøve igjen. Det kan bli kalt inn til et nytt krisemøte, enten kort tid etter eller etter at medlemmene har fått tid til å roe seg og tenke gjennom valgene sine. Noen ganger kan det også være nødvendig å justere hvordan møtet gjennomføres, slik at alle får bedre mulighet til å bli hørt og forstå hverandre.
Hvis uenigheten fortsetter, kan organisasjonen midlertidig bli stående uten styring. Da kan enkelte oppgaver stoppe helt opp, mens andre kanskje blir tatt hånd om av enkeltpersoner eller mindre grupper som prøver å holde ting i gang. Men dette er ikke en stabil løsning over tid.
I verste fall, hvis det ikke blir enighet over lengre tid, kan organisasjonen gå mot oppløsning. Det betyr at den gradvis slutter å fungere som en samlet enhet. Medlemmer kan trekke seg bort, aktiviteter stopper, og strukturen forsvinner.
Likevel skjer ikke dette med en gang. Ofte vil det være flere forsøk på å finne en løsning før det går så langt. Mange organisasjoner har også regler eller tradisjoner som oppfordrer til samarbeid, kompromiss og ro i vanskelige situasjoner.
Kort sagt: Hvis de ikke blir enige, blir det først flere forsøk på å løse problemet. Men hvis uenigheten varer og ingen løsning finnes, kan det til slutt føre til at organisasjonen går i oppløsning.
Hva skjer hvis absolutt alle forsvinner – også siste medlem av øverste råd?
Hvis det ikke finnes noen moderator, administrator eller ledelse igjen, og til og med det siste medlemmet av øverste råd forsvinner, står organisasjonen uten noen form for styring i det hele tatt. Da finnes det ingen som formelt kan kalle inn til møte, lede prosesser eller ta beslutninger på vegne av fellesskapet.
I en slik situasjon går ansvaret automatisk over til medlemmene som er igjen. Det betyr at hvem som helst av de aktive medlemmene kan ta initiativ. En eller flere kan sende ut en melding til alle og foreslå et nytt møte. Dette møtet blir da starten på å bygge opp organisasjonen på nytt, helt fra bunnen.
Møtet kan holdes fysisk eller på Internett, for eksempel via Zoom, FaceTime, skje på tekstmeldinger, eller lignende, slik at flest mulig kan delta. Det første som må gjøres, er å bli enige om en midlertidig leder for møtet. Deretter kan medlemmene sammen bli enige om en enkel måte å velge nytt styre eller råd på.
Hvis medlemmene klarer å samarbeide, kan organisasjonen bygges opp igjen relativt raskt. Et nytt råd blir valgt, roller fordeles, og driften kan starte på nytt.
Men hvis ingen tar initiativ, eller hvis medlemmene ikke klarer å samarbeide, skjer det motsatte. Da blir det ingen møter, ingen valg og ingen ny struktur. Organisasjonen vil da i praksis opphøre å eksistere, ikke nødvendigvis med en formell avslutning, men ved at alt bare stopper opp og forsvinner over tid.
Kort sagt: Når alle ledere er borte, ligger alt ansvar hos medlemmene. Enten tar noen initiativ og bygger opp igjen – eller så går organisasjonen stille i oppløsning.
Hva betyr «medlemmene» i denne situasjonen – og hva skjer videre?
Når det sies «medlemmene», betyr det alle som fortsatt er en del av organisasjonen, selv om de ikke har noen lederrolle. Det er altså vanlige deltakere, brukere eller tilknyttede personer som fortsatt finnes igjen etter at alle ledere er borte.
Hvis én av disse fortsatt har tilgang til systemer, kontoer eller plattformer der organisasjonen drives, kan den personen ta initiativ. Da kan vedkommende sende ut beskjed, samle folk og starte prosessen med å bygge opp et nytt råd. I praksis blir denne personen et midlertidig startpunkt for å få organisasjonen i gang igjen.
Men hvis ingen av medlemmene har tilgang til noe som helst – ingen kontoer, ingen systemer, ingen måte å nå ut til andre på – da stopper alt opp. Det finnes da ingen praktisk måte å samle folk, holde møter eller gjennomføre valg på. Selv om medlemmene fortsatt eksisterer, er organisasjonen i praksis låst.
I en slik situasjon er det to muligheter. Enten klarer noen å gjenopprette tilgang på en eller annen måte og starte på nytt, eller så er det faktisk over. Da opphører organisasjonen ikke nødvendigvis på papiret, men i praksis, fordi ingen lenger kan drive den videre.
Kort sagt: Medlemmene er siste «sikkerhetsnett». Har minst én av dem tilgang og tar ansvar, kan alt bygges opp igjen. Hvis ikke, stopper alt – og organisasjonen forsvinner.
*Medlemme: Ikke følgene eller vanlige medlemmer men her er snakk om enkelte administrator.