Mennesket mot naturen

Et skjebnefellesskap

Mennesket er tett knyttet til naturen. Vi er avhengige av økosystemenes samspill for å kunne leve – fra maten vi spiser og medisinene vi får, til oksygenet vi puster og de grunnstoffene kroppen vår består av. Hver dag drar menneskeheten nytte av titusenvis av arter, og dette biologiske mangfoldet er en bærebjelke i jordens livsgrunnlag.

Biologisk mangfold under press

Flere forskere peker på at naturens balanse er truet. Kjente dyr som neshorn, pandaer, tigre og hvaler er bare noen eksempler på arter som står i fare. Prognoser antyder at så mye som halvparten av jordens arter kan være borte innen de neste 75 årene dersom utviklingen fortsetter. Noen anslår at utryddelsestakten i dag kan være opptil 10 000 ganger høyere enn den naturlige bakgrunnstakten. Enkelte eksperter mener at det i gjennomsnitt går bare mellom 10 og 20 minutter før en ny art forsvinner.

Fra naturkrefter til menneskelig påvirkning

Historisk sett var masseutryddelser ofte forårsaket av naturfenomener som klimaendringer eller vulkanutbrudd. I dag er bildet annerledes: den største drivkraften bak tapet av arter er menneskelig aktivitet. Ødeleggelse av leveområder, forurensning, overbeskatning og klimaendringer er blant faktorene som gjør at enkelte forskere omtaler mennesket som en «utryddelsesart».

Kan vi klare oss uten mangfoldet?

Spørsmålene er mange og alvorlige:

• Er mennesket i ferd med å undergrave sitt eget livsgrunnlag ved å redusere mangfoldet av arter?
• Hvilke konsekvenser får det for økosystemene hvis store deler av naturens variasjon går tapt?
• Og finnes det tiltak som kan bremse denne utviklingen?

Veien videre

Mennesket har både kunnskapen og muligheten til å påvirke utviklingen. Det krever vilje til å endre vaner, satse på bærekraftige løsninger og beskytte leveområder. Hvordan vi velger å handle i dag, vil avgjøre hvor rikt eller fattig naturgrunnlaget er for fremtidige generasjoner.

Kilde: «Mennesket mot naturen», Våkn opp! 22. november 2001, jw.org.