Litt historie om Nordkisa

«Nordkisa vokste fra et vegkryss til et tettsted i årene etter 1900. Det ble opprettet meieri og landhandel, og i 1910 ble Fossum hjulmakerverksted etablert. Verkstedet vokste raskt til både et snekkerverksted og en fabrikk, og ble kjernen i tettstedet fram til nedleggelsen i 1962.» — Nordkisa Ullensaker kommune.

Litt historie om Frikirken, (Nordkisa).
Rundt 1870-årene ble en gruppe unge mennesker frustrert over den sterke styringen av den statskirken. De ønsket reformer som menighetsråd, men møtte motstand. Etter å ha studert Bibelen og de lutherske bekjennelseskriftene, innså de at stat og kirke burde være adskilte. Dette ledet til dannelse av en evangelisk luthersk fri kirke i 1877, hvor troende skulle ha styringsrett og kunne velge egne ledere og prester.

«Steinen som Hans Nielsen Hauge stod på under sine prekener på gården Grøndalen Østre i Nordkisa, har også en spesiell betydning i historien. Denne steinen, som fortsatt står på gården i dag. Han, Hauge, sto der og forkynte sitt budskap om tro og frelse med samfunnet. Mens han stod på denne steinen, ble hans ord forsterket slik vi har hørt fra hans historie og den naturlige scenen rundt ham. For de som lyttet til hans prekener, ble steinen et minne på både visdom og inspirasjon, og den har blitt en historie i Nordkisa.» — 19. april 2024.—Navnet til personen "Hans Nielsen Hauge" refererer til navnet på en kjent norsk legpredikant og vekkelsespredikant som levde på 1700-tallet og tidlig på 1800-tallet. Han var en sentral skikkelse i den religiøse og sosiale bevegelsen kjent som haugianismen, som hadde som mål å vekke folk til personlig fromhet og engasjement i samfunnet. Hauge reiste mye rundt i Norge og holdt prekener, organiserte religiøse møter og oppmuntret til lesing av Bibelen blant vanlige folk. Han er også kjent for å ha startet flere bedrifter og bedriftsinitiativer for å bedre økonomien til folk i Norge. Hauge hadde stor innflytelse på norsk kirkehistorie og samfunnet som helhet.
Ordet "Nordkisa" refererer til en liten landsby i Norge, kjent for sin rolle i historien om Hans Nielsen Hauge. Nordkisa har en betydningsfull historie knyttet til Hauge og hans virke som legpredikant og vekkelsespredikant på 1700- og 1800-tallet.
Det var her i Nordkisa at Hauge utførte en betydelig del av sitt arbeid med å forkynne sitt budskap om tro og frelse. Han reiste fra sted til sted i landsbyene, holdt prekener og organiserte religiøse møter, og hadde en stor innflytelse på lokalsamfunnet.
Nordkisa ble et symbol på Hauge's engasjement for å vekke folk til personlig fromhet og engasjement i samfunnet. Gjennom hans prekener og virke, ble Nordkisa et sted der troen ble styrket og håpet fornyet for mange mennesker.
Det er viktig å huske Nordkisa i historiene om Hans Nielsen Hauge, da landsbyen tjente som en viktig arena for hans arbeid og innflytelse på samfunnet.

I år 1800, i den lille landsbyen Nordkisa, vandret den kjente legpredikanten Hans Nielsen Hauge fra sted til sted, forkynner sitt budskap om tro og frelse. Under sitt opphold i Nordkisa, ble han innkvartert i hjemmet til Jørn og Hege, som åpent delte sitt hjem med den reisende predikanten.
Det var her i Nordkisa at Hauge møtte en ung gutt ved navn Cristopher Grøndalen. Hauge, imponert av guttens intelligens og potensial, valgte å investere i hans fremtid ved å finansiere hans boktrykkelære i Danmark.
Cristopher Grøndalen tok med seg sine nyvunne ferdigheter og lidenskap tilbake til Nordkisa. Der grunnla han Grøndahl og sønn boktrykkeri, etableringen som skulle bli hjertet av trykkerivirksomheten i regionen.
Gjennom århundrene har Grøndahl og sønn boktrykkeri fortsatt å blomstre, og det står som et testament til både Hans Nielsen Hauges visjon og Cristopher Grøndalens dyktighet og pågangsmot.
Kommentarfeltet fra 2023 på facebook (Nordkisa historie): «Han hadde sine prekener på gården Grøndalen Østre. Ikke der Jørn bor nå men der Jane Grøndalen bor.Der stod han på en stein, som ligger der idag, og holdt sin preken.Og gutten het Christoffer Grøndahl. Dette til info.»

Den «Nyere historien om Rundhaugen».Jeg tar meg den frihet og skrive litt om det som har skjedd rundt arbeidet for å få Rundhaugen fram i lyset de senere årene.Høsten 2011 tok daværende kulturminnekonsulent Ola Fjeldheim og undertegnede som da var formann i Ullensaker Historielag, et initiativ for å se på gamle kulturminner i Nordkisa. Vi fikk med oss den karen som vel er best kjent i Nordkisa når det gjelder natur og friluftsliv, nemlig Hans Jahren (f.1934), som selv er grunneier og ivrig friluftsmann og jeger og som har bodd der hele sitt liv. Vi kjørte først inn til Kurverud. Hans tok oss med noen hundre meter sørover inn i skogen til «Haugane», to langstrakte hauger som noen mener kunne være gravhauger, men som nok er moreneavsetninger.Hans hadde hørt om en gravhaug som kaltes Rundhaugen, men selv han visste ikke hvor den lå, den skulle visstnok ligge på eiendommen Vestengen gnr 99, bnr 1 med eier Narve Vestengen. Vi kontaktet ham, som ble med og viste oss haugen. Spente fulgte vi med Narve, for hvis dette var en gravhaug, så ville det være den eneste kjente i denne delen av bygda. Snakker vi om historiske spor her i området, så er det helst rester av tjæremiler eller kullmiler. Vi ruslet vestover fra garden opp mot skogen, etter ca 300 meter pekte Narve inn i tykke skogen og sa at der er haugen. Vi så den knapt, men vi skjønte fort at her var det en stor haug. Haugen var noe maltraktert p.g. av mye revehi som var fjernet med forskjellig hell. Haugen ruvet i landskapet og var ca 10 meter høy og ca 40 meter i diameter, men med en litt oval form.Narve kunne fortelle at ca 1920 hadde en arkeolog Jan Pettersen, foretatt utgravinger i haugen uten å finne noe. Narve mente de hadde fått en rapport om utgravingene, men at den er borte-. Jeg har heller ikke klart å spore den opp andre steder-.Ola fikk seg snart ny jobb. Men Narve og undertegnede var enige om at vi burde få Rundhaugen mere fram i lyset. Narve sa seg villig til å ta seg av de praktiske arbeidene, mens jeg skulle skaffe penger til prosjektet og stå for framdriften. Vi planla adkomstveg fra garden og opp, en gapahuk, ei informasjonstavle og sist, men ikke minst å rydde haugen så den ble synlig for folk. Kulturkontoret var selvsagt hele tiden inne i bildet med all mulig støtte og hjelp. De var med på videre befaringer og hadde kontakten med fylket ognødvendig ekspertise der, bl. a. var arkeolog Bjarne Gaut med til haugen våren 2015 og foretok en arkeologisk/geologisk undersøkelse og ga råd om hogging av skogen og videre pleie.Men hvordan skulle vi finansiere dette? Jeg søkte Nordkisa Grendeutvalg og vi fikk kr 9000,- i 2014, kr 7500,- i 2016, kr 7500,- i 2017, kr 7500,- i 2018. I tillegg har vi fått kr 6300,- fra kulturkontoret i 2019. Nå ble kommuneøkonomien dårligere og det ble slutt på bevilgningene. Det har vært noe dugnadsarbeid, såbevilgningene rakk til både hogging, gapahuk, pleie av haugen og noe vegarbeid. Til gapahuken hentet Narve materialer fra egen skog. Vegen opp fra parkeringsplassen er vi lovet mere SMIL midler til og vegen er nå nettopp ferdig. Den er laget av Narve og sønnen Nils som er dagens eier av garden. Da de grov ut vegen, var det arkeolog med.Informasjonsskiltet er det Historielaget som har kostet, mens nåværende kulturminnekonsulent Christine Haakstad, står for tekst og layout. Tegningen av«Kjerringa i trauet» er laget av Ola Kjølstad. Vi takker Historielaget for bidrag til skilt.Sagnet om «Kjerringa i trauet» er interessant. Det er blitt overført muntlig fra slekt til slekt gjennom tidene. Vi har ikke hørt om andre enn Narve som fortsatt kunne det da vi begynte prosjektet. Det er for øvrig gjengitt på tavlen og du kan høre Narve lese det på telefonen. Vi har heller ikke hørt at dette skulle være en vandrehistorie-.Det er uenighet om dette er en gravhaug eller bare en sandavsetning, men uansett så er det et markert kulturhistorisk sted i Nordkisa som det er mulig å fantasere litt rundt for noen hver. Det er å ønske at stedet kan bli mye brukt av barnehagen og skolen i nærheten, men også av folk flest i bygda som et flott utfartssted. Ullensaker Turlag har nå fått haugen inn på kartet og merket stier.Vi er stor takk skyldig til Christine Haakstad på kulturkontoret for all hjelp og støtte og Nordkisa Grendeutvalg for all økonomisk støtte.Sist men ikke minst en stor takk til Narve og Nils Vestengen for deres positive holdning til prosjektet og alt arbeid de har nedlagt for en meget beskjeden godtgjørelse, og for velvilligst å stille grunn gratis til disposisjon for veg og parkering.TUSEN TAKK NARVE OG NILS! Med hilsen Einar Stokstad
—
(Copyright Naturenbilder © Gjengitt med tillatelse av Einar Stokstad.)

Nordkisa er et tettsted i Ullensaker kommune i Viken. Ifølge SSBs definisjon dekker tettstedet 0,7 km² og hadde 1287 innbyggere i 2022. Plassert langs riksvei 179 nordøst for Jessheim, har Nordkisa et strategisk sted i regionen.
Tettstedet huser også et militært lager som er en del av områdets aktiviteter. Byens utdannelsesinstitusjoner har også utviklet seg over tid. I 1906 ble Hvitskolen bygget som en erstatning for Stensby skole fra 1863. Denne skolen ble igjen erstattet av Nordkisa skole i desember 2013. Den nåværende skolen erstattet ikke bare Hvitskolen, men også Gulskolen fra 1958 og Blåskolen fra 1974. Nordkisa skoleområde inkluderer en treningspark, som bidrar til en aktiv og helsefremmende livsstil.
For idrettsentusiaster fungerer Nordkisa Stadion som hjemmebane for Hauerseter Sportsklubb, noe som gir lokalsamfunnet en felles plass for sportsaktiviteter og arrangementer.
Navnet "Nordkisa" har røtter i norrøn tid og består av to ledd. "Kísi" er det siste leddet, og det har en sammenheng med tysk ordet "Kies," som betyr "grus." Dette refererer til jordsmonnet på stedet og gir et innblikk i de geografiske og naturlige trekkene som har påvirket områdets utvikling gjennom historien.
KILDEN: https://snl.no/Nordkisa 

Historien om Ole og Emma Svens i Nordkisa
Innledning
I Facebook-gruppen Nordkisa historie (gruppen her) ble det i mai 2024 delt minner om Ole og Emma Svens, et par som i flere tiår var en del av lokalsamfunnet. Gjennom samtaler og kommentarer fra flere som husker dem, får vi et levende bilde av to personligheter som på hver sin måte satte spor i Nordkisa.
⸻
Et lite hjem ved veikrysset
Ole og Emma bodde i en liten stue ved krysset Algarheim/Hauerseter, nær den tidligere Ola Fossum kolonial i Nordkisa. Hjemmet deres, også kalt «Svenssehuset» eller «Svenssehytta», ble et kjent landemerke. Senere på 1970-tallet ble huset brukt som en liten fritidsklubb for ungdom, og mange husker at det var fullt der nesten hver kveld.
⸻
Oles mange roller
Ole hadde flere roller i bygda. Han var kjent for å selge julekort og nylonstrømper fra august og utover høsten. Han ble også kalt "Såpe Ole", fordi han solgte såper og andre småvarer på sine runder. Flere husker ham med en bunke julekort i hånden og hans karakteristiske håndskrift på kortene.
Han hadde også et spesielt rykte som fulgte ham: Han sov visstnok alltid fullt påkledd med støvler på. Da han til slutt kom på sykehjemmet, ble klærne og gummistøvlene tatt av, og han fikk en grundig vask – kort tid etter døde han, ifølge minnene delt i gruppen.
Et humoristisk minne forteller om en handelsreisende som ville selge Ole en Evalet vaskemaskin. Ole svarte at han allerede hadde en vaskemaskin – "Emmalet" – en spøkefull henvisning til kona Emma som vasket klærne for hånd og hang dem opp.
⸻
Emma – arbeid og vennskap
Emma var en kjent person i bygda. Hun gikk rundt og vasket i hjemmene til folk, blant annet hos Bjørge Arnesen, slakteren i Nordkisa. Hun var også en nær venninne av flere i lokalsamfunnet, og ble omtalt som en som ofte var innom på kaffe og hadde mange bekjentskaper.
Mot slutten av livet holdt hun mest til "i krokene" i Kisa, men minnene viser at hun var godt kjent og hadde mange vennskap knyttet til bygda.
⸻
Minnene fra barndommen
Flere av de som vokste opp i Nordkisa på 1950–70-tallet husker godt både Ole og Emma. Mange forteller om hvordan de stadig var innom husene, solgte kort eller småvarer, eller bare tok en prat. For barna var det stas når Ole kom med julekort pyntet med glitter.
Rigmor Soløst forteller at familien hennes bodde på Gamleskolen, og at Ole ofte var innom – hun beskriver både han og Emma som snille folk.
⸻
Avslutning
Historien om Ole og Emma Svens er et eksempel på hvordan vanlige mennesker kan sette dype spor i et lokalsamfunn. De levde enkle liv, men ble husket for sin tilstedeværelse, sin humor, sitt arbeid og sin særegne personlighet.
I minnene fra Nordkisa historie blir de trukket frem med varme og et smil – som en del av bygdas sosiale vev, og som personer som mange fortsatt bærer med seg i hjertet.

Nordkisa – kulturhistorie og fremtidig utvikling
Innledning
Nordkisa er i dag et av fem tettsteder i Ullensaker kommune, og det opplever betydelig vekstpress. Bakgrunnen for den kulturhistoriske stedsanalysen for Nordkisa er behovet for en helhetlig tettstedsplan som tar hensyn til både forventet befolkningsvekst og bevaring av kulturhistoriske verdier. Ullensaker har hatt stor tilflytting siden Gardermoen storflyplass åpnet i 1998, og folketallet i kommunen er estimert å øke med nær 60 % de neste 20 årene . Tettstedet Nordkisa er planlagt å ta sin del av denne veksten, noe som betyr at stedet vil utvides og fortettes med ny bebyggelse . Analysen av Nordkisa skal gi et kunnskapsgrunnlag for planleggingen, slik at beslutninger om utbygging kan ivareta lokale kulturminner og stedets egenart . Målet er å sikre at utviklingen skjer på en måte som bevarer Nordkisas kulturhistoriske verdi, samtidig som moderne behov og vekst håndteres på en god måte.
Historisk utvikling fra fortid til nåtid
Jernalder og middelalder: Området der Nordkisa ligger i dag var trolig sparsomt befolket i jernalderen og middelalderen . Ifølge lokal tradisjon skal det ha stått en kirke på Støvner i middelalderen – kanskje det sagnomsuste "Hellig Gudmunds kapell på moen" – men ellers finnes få spor etter middelaldersk bosetning . Etter Svartedauden på 1300-tallet lå det aller meste øde; rundt 1500 var kun gården Jaren i drift i dette området . Utover 16- og 1700-tallet kom stadig flere gårder i drift igjen, og fram mot midten av 1700-tallet ble nye bruk ryddet. På 1800-tallet ble flere gårder oppdelt i mindre enheter, og husmannsvesenet (små leilendingsplasser under gårdene) fikk stor utbredelse med en topp rundt 1840-årene . Mot slutten av 1800-tallet økte også antallet håndverkere og arbeiderfamilier som bosatte seg i området .
Næringsliv og utmarksressurser: Jordbruket rundt Nordkisa har alltid vært preget av at jordsmonnet ikke er det aller mest fruktbare. Bøndene var avhengige av attåtnæringer – tilleggsnæringer ved siden av tradisjonelt jordbruk – for å klare seg . Gjennom århundrene har skogsdrift, tjærebrenning og kullbrenning vært viktige næringer, og senere kom blant annet pelsdyroppdrett, grustak, torvskjæring, sagbruk og annen småindustri til . Området var faktisk en del av forsyningsområdet (cirkumferensen) til Eidsvoll Jernverk, noe som innebar at det ble produsert store mengder trekull i Nordkisa-traktene for bruk i jernverksdriften . Disse utmarksnæringene har satt spor i landskapet i form av kullmilegroper, gamle torvtakingssteder m.m., som fremdeles kan sees i skogsområdene.
Tettstedet vokser frem: Nordkisa utviklet seg fra et veikryss til et lite tettsted i årene etter 1900. Et meieri og en landhandel kom på plass, og i 1910 etablerte Ole Fossum et hjulmakerverksted på Nordkisa . Verkstedet vokste raskt til en liten fabrikk – kjent som Fossumfabrikken – som produserte vogner, ski og senere møbler. Fabrikken ble hjørnesteinsbedriften i Nordkisa og ga arbeid til mange i bygda. Etter hvert vokste det også fram flere håndverksbedrifter og arbeiderboliger omkring. Fossumfabrikken var selve bygdas hjerte frem til den ble nedlagt i 1962, da Forsvaret tok over anlegget og benyttet fabrikkbygningene til militære formål . Denne militære virksomheten pågår fortsatt i dag (om enn i mindre omfang), og det tidligere fabrikkområdet utgjør en lukket enklave i tettstedet.
Navnet Nordkisa: Stedsnavnet Nordkisa viser til at bygda ligger i nordre del av det gamle Kisi sogn. Opprinnelig betegnet "Kisa" et langt større område som strakte seg fra grensen mot Nes i nord til Lund ved Borgen lengst sør . Nordkisa markerer altså den nordlige delen av denne historiske bygdesonen.
Tettstedets struktur – seks hovedområder
Utviklingen av Nordkisa over tid har resultert i en tydelig inndeling av tettstedet i seks ulike områder med forskjellig struktur og preg . Hvert område reflekterer ulike utbyggingsperioder og funksjoner i tettstedets historie. Nedenfor følger en oversikt over disse seks delområdene og deres særtrekk: • 1. Gata (hovedgaten): Kjernen i Nordkisas tettstedsdannelse ligger i veikrysset hvor tre veier møtes – fra Hauerseter i vest, Jødahl/Algarheim i øst og Grøndalen/Aurstad (Nes) i nord . Her oppstod det første sentrum med Vassrudbutikken (landhandel) og meieri. Etter 1900 vokste tettstedet videre langs hovedveien nordover, med bygging av skolen, flere butikker, verkstedlokaler for småindustri og eneboliger/villaer . Denne veistrekningen utgjør i dag hovedaksen i Nordkisa – den fungerer som bygdas "hovedgate" – mens veiene fra vest og øst er de viktigste innfartsårene inn til sentrum . Langs hovedgaten ligger mange av de bygningene som huset viktige funksjoner i lokalsamfunnet: flere gamle butikkbygninger, et anlegg der det tidligere var smie, fabrikkens gamle arbeiderboliger kalt "Gråbeingårdene", og helt i nordenden forsamlingslokalet Nore  . Opprinnelig hadde villaene langs gata store tomter med uthus plassert et stykke tilbake fra veien. Mange av disse tomtene er senere fortettet med nye bolighus, slik at bebyggelsen langs gata i dag er tettere enn før. Området rundt hovedgaten har ellers utviklet seg i "sektorer" – det vil si boligområder som strekker seg innover langs sideveier fra hovedaksen . Gata (hovedveien) med sine omkringliggende bygninger og funksjoner utgjør fremdeles Nordkisas historiske og sosiale ryggrad. • 2. Skole og industri: Dette området omfatter den gamle skolestua og det tidligere fabrikkområdet. Nordkisas første faste skolebygg – den hvite skolestua kalt "Hvitskolen" – ble oppført i 1906, som én av åtte nye skolebygninger i kommunen på begynnelsen av 1900-tallet . Skolebygget ligger godt synlig ved veien og markerer seg som et landemerke. Senere fikk skolen tilbygg i 1958 og 1974, noe som resulterte i et stort, åpent skoleområde med flere bygninger fra ulike tidsepoker. Rett bakenfor skolen ligger bygningsmassen som utgjorde Fossumfabrikken. To store fabrikkhaller dominerer dette området – begge bygd i perioden da fabrikken var bygdas økonomiske sentrum . Etter at Forsvaret overtok i 1962, har fabrikkområdet vært et avstengt militæranlegg, noe som gjør at denne delen av Nordkisa skiller seg ut med sine store bygg og åpne rom rundt dem. Sentrale elementer i området er Hvitskolen og den gamle fabrikkbygningen (Fossumfabrikkens administrasjons-/produksjonsbygg) . • 3. Vest for vegen: På vestsiden av hovedveien (gata) brer det seg et boligområde med villaer og eneboliger oppført gjennom hele 1900-tallet. Fordi husene her i stor grad er bygget av selvstendige byggherrer (enkeltpersoner/familier) til ulike tider, har området en stor variasjon i arkitektur og planløsning . Her finner man både store og små bolighus, med forskjellige utforminger og i ulike stilarter, plassert på tomter som varierer i størrelse. Hagenes utforming og størrelse spenner også vidt – avhengig av byggeår og eventuelle senere fradelinger av tomter – og flere eiendommer har gamle uthus som vitner om tidligere tiders bruk. Området avgrenses av jordene mot vest, og i nordvest grenser det til en snauhogd skogteig (noe som antyder mulig utbyggingsreserve). Adkomsten i denne delen av Nordkisa består av korte stikkveier som går inn fra hovedveien i øst . Helhetsinntrykket er et oppstykket, småskala villastrøk med særpreg av mangfold, der ingen del av bebyggelsen er helt lik den neste. • 4. Øst for vegen: Østsiden av hovedveien er et annet variert boligområde, deler av det på grunn som en gang tilhørte Fossum-gården og fabrikken. Bebyggelsen her består av en blanding av hus fra ulike tider, men ett felt skiller seg ut: midt i området ligger "Hagebyen", et boligfelt anlagt på Fossums jorder på 1980-tallet, med enhetlig og karakteristisk utforming av hus og uthus . Utover dette er boligbebyggelsen mer variert – enkelte hus skriver seg fra tidlig 1900-tall, noen fra midten av århundret, og det finnes også boliger som opprinnelig ble satt opp for ansatte ved fabrikken. I den nordvestlige delen av østsiden ble det bygget flere identiske eneboliger rundt 1980–90 (et lite utbyggerprosjekt), noe som gir et litt mer ensartet preg der. Lengst sør, langs veien mot Algarheim, har det i nyere tid kommet til en del nye boliger på tidligere store tomter – altså en fortetting av bebyggelsen . Et problem her er at de som bor i denne sørlige delen, i dag har dårlige gangforbindelser til sentrum (skole, butikk m.m.), siden fotgjengernett og fortau ikke er fullt utbygget langs veien. • 5. Nordvest (stadionområdet): Nordvest for sentrum, i retning mot idrettsbanen, ligger et nyere boligfelt som er utbygget i to faser. Området var skog fram til 1980-tallet, da første byggetrinn kom nærmest hovedveien på 1980- og 90-tallet. Det andre byggetrinnet kom på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, i arealet nærmere fotballstadion . Disse to utbyggingsetappene er tydelige å skille – for eksempel er husmodellene og planløsningen i den eldre delen annerledes enn i den nyere delen. Begge utbyggingsfaser ble ledet av større utbyggere/entreprenører, noe som har gitt området et homogent preg. Husene her er relativt like i form og stil, og tomteinndelingen er jevn og regelmessig, i motsetning til den mer uregelmessige, organiske strukturen i de eldre villastrøkene . • 6. Omkringliggende gårder: Rundt tettstedet, i overgangen mot landsbygda, ligger det flere gårdsbruk som rammer inn Nordkisa. Disse gårdene har ulik alder og størrelse, men felles for dem er at tun og bygninger bærer preg av både tradisjonell gårdsdrift og forskjellige attåtnæringer. Etter jordskiftet på 1800-tallet fikk gårdene sine nåværende tunløsninger, ofte med lange gårdsveier (gutuer) fra hovedveien og inn til gårdstunet . Gårdsbebyggelsen rundt Nordkisa består av alt fra bolighus fra 1700-tallet til driftsbygninger og uthus fra nyere tid. Flere steder – for eksempel på Støvner i vest, Skryta i sør og Stensby i nord – danner gårdstunene særpregede historiske miljøer som tilfører tettstedet stor kvalitet . Disse omkringliggende gårdene og kulturlandskapet utgjør en viktig del av Nordkisas identitet, ved at tettstedet fortsatt har en grønn landbruksramme og visuell kontakt med sin rurale fortid.
Ferdselsårer i og rundt Nordkisa
Den viktigste ferdselsåren i Nordkisa er gjennomfartsveien som går nord–sør gjennom tettstedet – det vil si hovedgata beskrevet ovenfor . Denne veien fungerer som en ryggsøyle i strukturen, og de øvrige veiene stråler ut fra hovedaksen. Fra vest- og østsiden leder de nevnte innfartsveiene inn til krysset i sentrum (henholdsvis veien fra Hauerseter og veien fra Jødahl/Algarheim), og fra nord kommer veien fra Grøndalen/Nes inn i samme kryss. Disse veiene knytter Nordkisa til nabobygdene og gjør krysset ved Vassrudbutikken til et naturlig midtpunkt.
For gående og syklende finnes det flere stier og mindre veier som forbinder tettstedet med skogsområdene rundt. De mest brukte turstiene går ut fra Nordkisa mot nord og vest, inn i skogen . Mange av disse følger gamle vegfar – historiske veitraseer som ble brukt til å frakte folk og varer til og fra utmarksområdene. Et eksempel er stien nordover fra Nordby mot Rømudalen, hvor man langs ruten finner hustufter og ruiner etter forlatte husmannsplasser fra 17- og 1800-tallet. Slike gamle veifar vitner om tidligere tiders bosetting og næringsvirksomhet i utmarka. I den sørvestlige og sørøstlige utkanten av tettstedet ligger det nyere boligfelt hvor biladkomst skjer direkte ut på de større innfartsveiene, snarere enn via Nordkisas interne vegnett – disse områdene er altså litt isolert fra resten av tettstedet trafikkmessig.
Det tidligere industriområdet (Fossumfabrikken) som nå brukes av Forsvaret, har sin hovedadkomst fra sørøst og genererer derfor lite trafikk gjennom selve tettstedet. Skulle dette området i fremtiden bli omgjort til sivilt formål, vil den militære trafikken forsvinne helt fra Nordkisas veier . Samlet sett gir ferdselsårene i Nordkisa en lett gjenkjennelig struktur: én hovedgate som knytter alt sammen, og flere mindre veier og stier som sprer seg derfra og bærer med seg lag av historie ut i landskapet.
Lokale kulturminner og ankerfester
Et steds identitet formidles ofte gjennom noen utvalgte fysiske ankerfester – steder eller objekter som bærer i seg ekstra mye av historien og særpreget til området. I Nordkisa finnes flere slike kulturhistorisk viktige punkt. Disse er verdifulle å ta vare på, både for identiteten til stedet og som utgangspunkt for formidling av lokalhistorie. Nedenfor gjennomgås de mest sentrale lokale kulturminnene og historiske ankerfestene i Nordkisa: • Kullmilefeltet på Skrytmoen: I skogsområdet Skrytmoen, like nord for bebyggelsen, er det avdekket et stort felt med gamle kullmiler – kullbrenningsgroper fra jernverkstiden . Dateringer viser at milene her ble brukt i perioden ca. 960–1660 e.Kr., altså fra tidlig middelalder og fram til etterreformatorisk tid . Dette kullmilefeltet er det største og best bevarte sporet etter den utstrakte kullbrenningen og utmarksvirksomheten som foregikk i Nordkisa-traktene. Feltet ligger tett inntil en av de mest brukte turstiene ut fra Nordkisa sentrum, noe som gir en unik mulighet til å formidle denne delen av historien til publikum – for eksempel gjennom skilt, omvisninger eller historiske vandringer i området . • Skolen (Hvitskolen): Den gamle hvitmalte skolebygningen på Nordkisa – populært kalt Hvitskolen – er et landemerke og et kulturminne i seg selv. Skolehuset ble bygget i 1906 som en del av en storstilt skoleutbygging i kommunen, tegnet av arkitekt Peder Emil Wætten . Bygget er typisk for sin tid med symmetrisk form og klassisk stil, og representerer et viktig løft i lokalsamfunnets satsing på utdanning. Senere ble skolen utvidet med tilbygg i 1958 og 1974, oppført i datidens stil, slik at skoleområdet i dag viser byggetrinn fra flere perioder . I over 100 år har skolen fungert som et samlingspunkt i Nordkisa – både som læringsarena for barn og som møteplass ved ulike arrangementer – og Hvitskolen står fortsatt som et symbol på bygdas felleskap og investering i fremtiden . • Fossumfabrikken: Den gamle hovedbygningen til Fossumfabrikken er Ullensaker kommunes kanskje viktigste industrielle kulturminne . Denne bygningen (et stort, rødt toetasjes trebygg) var midtpunktet i Nordkisas økonomiske liv gjennom store deler av 1900-tallet. Fossumfabrikken begynte som nevnt som et hjulmakerverksted i 1910 og utviklet seg til en allsidig fabrikk som blant annet produserte sleder, ski og møbler. Hovedbygget på fabrikktunet står ennå, og det er både historisk verdifullt og har stort gjenbrukspotensial. Plasseringen er sentral i tettstedet, og området rundt egner seg godt for ny virksomhet – enten det måtte være boligbygging eller en ny skole, slik det er lansert ideer om i senere planer . Å ta vare på Fossumfabrikkens bygninger, og særlig hovedbygget, vil bevare et regionalt betydningsfullt stykke industrihistorie for ettertiden . • Nore forsamlingshus: Nore er det lokale forsamlingslokalet på Nordkisa, ferdigstilt i 1933. Historien om Nore er et kapittel om dugnadsånd og avholdsbevegelsen: Tomten ble stilt vederlagsfritt til disposisjon av grunneieren, og Kisa Avholdslag organiserte byggingen ved hjelp av stor dugnadsinnsats fra bygdefolket . Resultatet ble et enkelt, funksjonelt forsamlingshus i trekonstruksjon. I mange år var Nore et alkoholfritt lokale for møter, ungdomsarbeid, kino og festlige lag. Med tiden ble avholdsprofilen mindre streng, men Nore har fortsatt rollen som bygdahus og samlingssted for store og små begivenheter i Nordkisa . Bygningen i seg selv og historiene knyttet til den (fra bygdekino til juletrefest) gjør Nore til et kjært kulturminne i lokalsamfunnet. • Stensbybråten husmannsplass: Stensbybråten er en liten tidligere husmannsplass som ligger under gården Stensby, omlag 300 meter øst for hovedbølet. Plassen ligger typisk til i skogkanten, i utkanten av hovedgårdens innmark . Bebyggelsen på Stensbybråten består av et lite våningshus og noen mindre uthus. Våningshuset skal opprinnelig ha vært et toroms bryggerhus (en enkel bolig med bakerovn), som tidlig på 1900-tallet ble bygget på med en ekstra stue og en lav loftsetasje . I dag fremstår huset i sveitserstil fra rundt 1900 og har svært høy grad av autentisitet – de fleste originale bygningsdeler er bevart, med unntak av noen vinduer som er skiftet ut . Et lite stabbur på tunet og et par gamle skur står også igjen, noe som gjør at Stensbybråten i dag framstår som et intakt lite småbruksmiljø slik det en gang var for en husmannsfamilie  . Plassens beliggenhet er karakteristisk for husmannsplasser (i overgangen mellom dyrket mark og utmark), og den har visuell sammenheng med hovedgården Stensby. Fra Kopperudvegen kan man skimte husene på Stensbybråten i skogkanten, og nærheten til dagens idrettsanlegg (Stensby stadion) gir et visst potensiale for å bruke plassen aktivt til lokalhistoriske formål – for eksempel som en del av en natur- og kultursti . • Historiske vegfar: Fra Nordkisas sentrum går det, som nevnt, flere gamle vegfar og stier ut i alle retninger. Mange av disse benyttes i dag som turveier og binder sammen boligområdene med skog og mark rundt . Langs de gamle ferdselsårene finnes det fortsatt spor etter virksomheten som en gang foregikk: Man kan finne rester etter torvuttak (myrgryter der torv ble gravd), en gammel isdam (bruktes til isskjæring for lagring av mat), kullmilegroper etter kullbrenning og partier med eldre veioppbygninger og steinsettinger . Disse sporene langs stiene gjør landskapet rundt Nordkisa til et levende historiebok – de viser hvordan folk utnyttet ressursene i utmarka før i tiden, og gir turgåere i dag en direkte kontakt med fortiden. Å ivareta de historiske veifarene som rekreasjonsårer betyr også å bevare denne historiske dimensjonen ved stedet. • Gravhauger på Vestengen: På gården Vestengen, nordvest for tettstedet, ligger to runde gravhauger fra jernalderen . Dette er de eneste kjente gravhaugene i mils omkrets, noe som antyder at det fantes lite fast bosetting i Nordkisa-området i jernalderen (hadde det vært en storgårdskonsentrasjon her den gangen, ville det som regel vært flere gravminner). Haugene på Vestengen er lett tilgjengelige, i fin gangavstand fra Nordkisa sentrum, og de egner seg godt som mål for en historisk spasertur. Med litt tilrettelegging kunne de brukes som en "utelivs" læringsarena der barn og voksne kan lære om forhistorien og de første menneskene som brukte landskapet her . Selv om gravhaugene i seg selv er beskjedne av størrelse, har de stor symbolverdi ved å knytte dagens Nordkisa til en tusenårig tidsdybde. • Historiske gårdsbygninger: Gårdene rundt Nordkisa inneholder en rikdom av gamle bygninger som er verdifulle kulturminner i seg selv. Flere våningshus på bygdene her stammer helt fra 1700-tallet, og man finner også driftsbygninger og stabbur av høy alder . Disse bygningene representerer viktig lokal byggeskikk og historie, og de gir omgivelsene rundt tettstedet et unikt preg . Kontrasten mellom tettstedets nyere boliger og de gamle gårdstunene med røde låver, stabbur og stuehus, er med på å særmerke Nordkisa og minner oss om stedets landbruksrøtter. Bevaring av de historiske gårdsbygningene og deres miljøer er derfor sentralt for å opprettholde Nordkisas identitet som både bygdesamfunn og vekstområde.
Anbefalinger for fremtidig bevaring og utvikling
For at Nordkisa skal kunne vokse uten at kulturhistoriske verdier går tapt, kommer analysen med en rekke konkrete anbefalinger. Disse berører både fysiske hensynssoner, bevaring av bygninger, muligheter for fortetting (økonomisk utnyttelse av ledige arealer) og transformasjon av eksisterende områder til nye formål. Hovedgrepet er at ny utvikling skal skje på Nordkisas premisser – det vil si i harmoni med stedets etablerte skala, struktur og historiske identitet.
Generelle prinsipper:Nye bygg og tiltak i Nordkisa bør tilpasses dagens småskala karakter. Bebyggelsen anbefales videreutviklet i samme skala og volum som eksisterende, dvs. i hovedsak to etasjer og med tradisjonelle saltak (skråtak) . Ny bebyggelse bør også utformes i tråd med lokal byggeskikk (materialvalg, farger, form) slik at den glir naturlig inn. I noen tilfeller kan man gjøre unntak fra stilkravene – for eksempel for mindre uthus eller tilbygg innenfor bestemte områder – men hovedregelen er at Nordkisa ikke skal få fremmedartet eller dominerende bebyggelse. Et unntak er delområde 2 (skole- og industriområdet), hvor det kan være hensiktsmessig med litt større volumer: her åpnes det for bygg inntil 3 etasjer og eventuelt med flatt tak, hvis funksjonen tilsier det . Uansett bør det utformes egne bestemmelser (føringer i arealplanen) som sikrer at viktige kulturhistoriske bygninger og miljøer blir tatt hensyn til gjennom hensynssoner og evt. formelt vern .
Områdevise anbefalinger: 1. Område 1 – Gata (hovedgata og nærmeste omgivelser): Hovedgatestrukturen i Nordkisa bør bevares og forsterkes videre . Det innebærer at eiendommene som vender ut mot gata fortsatt skal ha denne orienteringen (fasader mot veien), og at åpne plassrom langs gata tas vare på. Små plasser, slik som området foran den gamle smia og tunet foran den gamle butikkbygningen, bør bevares og kan etter hvert opparbeides til små torg eller møteplasser for lokalmiljøet . For trafikken gjennom området anbefales det heller å få ned hastigheten enn å stenge av veier eller innkjøringer – gata skal fortsatt være en levende ferdselsåre. Utvikling av ny bebyggelse langs hovedgata bør ha som mål å underbygge opplevelsen av veien som hovedgate – både fysisk (gjennom sammenhengende fasadeliv) og historisk (gjennom skilt, estetikk og funksjoner som trekker folk) . Nordkisas "akse" gjennom tid og rom er nettopp denne veien, og ny utvikling bør bygge opp under dens betydning. Konkret anbefales det at område 1 reguleres som en hensynssone med retningslinjer som ivaretar de viktigste kulturhistoriske elementene . De gamle butikkene på hver side av veien, Vassrudbutikken, det historiske skolemiljøet, smia, arbeiderboligene Gråbeingårdene og forsamlingshuset Nore er eksempler på bygninger/anlegg som bør inngå i en slik sone og nyte særlig beskyttelse . 2. Område 2 – Skole og industri: Dette området har en egenartet struktur preget av store bygg med romslige uteområder, og denne karakteren bør videreføres i fremtidig utvikling . Skoleområdet og det tidligere industriområdet utgjør til sammen en verdifull ressurs: her kan det tilrettelegges for framtidig bruk enten som utvidet skole/ungdomsskole eller som et nytt boligområde – eller en kombinasjon av disse. Uansett alternativ bør Fossumfabrikkens gamle hovedbygning avsettes til bevaring, da den er et nøkkelobjekt i Nordkisas historie og identitet . Det samme gjelder skoleanlegget med sine ulike tidsperioder; både enkeltbygningene (Hvitskolen, 1950-tallsfløyen, 1970-tallsfløyen) og den åpne strukturen mellom dem bør tas vare på . Øvrig areal innenfor område 2 kan utnyttes til ny bebyggelse, men dette skal skje ved å bygge videre på den eksisterende strukturen – enten gjennom transformasjon (gjenbruk og ombygging) av de gamle anleggene eller ved nybygg som tilpasser seg mønsteret på stedet . Som nevnt kan man i dette området tillate noe høyere og større bygg enn ellers i Nordkisa, f.eks. dersom en ny skole eller leilighetsbygg trengs . For å sikre at utviklingen skjer i tråd med disse prinsippene, bør også område 2 legges inn i en hensynssone med tilhørende retningslinjer. Slik kan man formelt sikre vern av Hvitskolen og Fossumfabrikkens hovedbygning, og styre utformingen av nye bygg omkring dem . 3. Område 3 – Vest for vegen: Det anbefales at den varierte småhusbebyggelsen vest for hovedveien beholdes i sitt nåværende preg . Fortetting i dette området kan skje, men da helst ved at nye boliger innpasses mellom eksisterende på en skånsom måte. Strukturen med individuelle villatomter og ulik arkitektur bør ikke brytes opp av store enhetlige utbyggingsprosjekter. Dersom det på sikt blir aktuelt å utvide boligfeltet videre vestover (inn på dagens jorder/skogteig), bør man ta med seg den samme oppdelte strukturen og variere hustyper og størrelser, slik at den nye bebyggelsen blir en naturlig forlengelse av det som allerede ligger der . Variasjon og innpasset fortetting er nøkkelord for område 3. 4. Område 4 – Øst for vegen: Østsiden er åpen for fortetting, og her kan det legges til rette for et større mangfold av boligtyper – for eksempel eneboliger, rekkehus eller mindre leilighetsbygg der tomtene tillater det . Samtidig er det en klar anbefaling at strukturen med usammenhengende og variert bebyggelse opprettholdes. Det vil si at selv om det bygges nytt, bør ikke hele området gjøres ensartet gjennom strenge reguleringsplaner eller monotone utbygginger. Hvert prosjekt bør tilpasses naboskapet slik at det ulikartede preget består – noe som faktisk kan være et fortrinn for bokvalitet og identitet. Bedre gangforbindelser fra de fortettede områdene (særlig i sør) mot sentrum bør også vurderes som en del av utviklingen her. 5. Område 5 – Nordvest (nyere boligfelt): Dette området anses som ferdig utbygd med dagens to byggetrinn, og ytterligere fortetting innenfor feltet er neppe aktuelt eller ønskelig . Imidlertid ligger det en ubebygd skogstripe rett sørvest for feltet. Skulle dette arealet åpnes for boligbygging i fremtiden, anbefales det at man viderefører strukturen fra område 5 inn i den nye utvidelsen. Det vil si at man legger vekt på enhetlig utforming, likeartede hus og en klar planstruktur, slik det eksisterende feltet har – dette for å bevare den helhetlige karakteren som allerede er etablert i nordvest-området. 6. Omkringliggende gårdsområder: I randsonen av Nordkisa, der gårdene ligger, bør den spredte gårdsbebyggelsen med tun bevares og gjerne forsterkes som kvalitetsfaktor . Landbruks- og kulturlandskapet rundt tettstedet er en verdifull ressurs som avgrenser Nordkisa mot videre spredning og samtidig gir identitet. Spesielt anbefales det at Stensbybråten, den tidligere husmannsplassen beskrevet ovenfor, sikres gjennom formelt vern – dette småbruksmiljøet er unikt og forteller en viktig historie om småkårsfolk i bygda . Av hensyn til kulturminnene foreslås det å regulere både Stensbybråten og andre deler av omlandet inn i hensynssoner etter plan- og bygningsloven. Kullmilefeltet på Skrytmoen bes gitt status som eget hensynsområde med formelt vern (båndlegging etter kulturminneloven) på grunn av sin nasjonale kulturhistoriske verdi . Øvrig omland mot vest, nord og øst anbefales lagt i en hensynssone for kulturlandskap (jf. §11-8 c i planloven), slik at nye tiltak i disse områdene må ta særlig hensyn til landskap, utsikt og kulturhistorie . Dermed vil de grønne omgivelsene rundt Nordkisa i stor grad bevares, og man unngår at framtidig utbygging "spiser opp" det landlige preget. Samlet vil disse tiltakene – formelt vern av enkeltobjekter, hensynssoner for kulturmiljø og strenge føringer for utbygging – bidra til at Nordkisa kan vokse kontrollert uten å miste sin unike karakter.
Avslutning: Gjennom denne analysen av Nordkisa blir det klart at tettstedet har en rik kulturhistorie – fra jernalderens spor i landskapet, via industrivirksomheten på 1900-tallet, til dagens levende bygdemiljø. Anbefalingene søker å veve sammen bevaring og utvikling: Nordkisa skal kunne ta imot nye innbyggere og funksjoner, men på en måte som respekterer fortiden. Ved å følge disse rådene kan Nordkisa vokse med omtanke, slik at kommende generasjoner får oppleve et lokalsamfunn der historien sitter i veggene samtidig som stedet er levende og fremtidsrettet.

Det var en gårdsbrann i Nordkisa i 1785.

Middelalderkirken ved Algarheim?
Innledning
Spørsmålet om det kan ha stått en middelalderkirke ved Algarheim, der dagens Furuset kirke ligger i nærheten av Nordkisa, har skapt interesse i lokalmiljøet. Minnene og tradisjonene som lever blant folk peker på at det kan ha eksistert et tidligere kirkebygg i området.
⸻
Lokale minner
I samtaler om emnet trekkes det fram at «det sies at det har stått en kirke på en av Furusetgårdene på andre siden av veien, litt nærmere Algarheim». Dette vitnesbyrdet bygger på muntlig overlevering og gir et spennende innblikk i hvordan folk i bygda husker og tolker fortiden.
⸻
Historisk bakgrunn
Ullensaker hadde i middelalderen flere kirker og kapeller – antakelig minst sju i tallet. Hovedkirken sto på Ullinshof (der dagens Ullensaker kirke ligger), men i tillegg ble det reist flere mindre gudshus rundt i bygdene. En mulig kirke ved Algarheim passer inn i dette mønsteret.
Middelalderkirker ble ofte reist på gårder med lokal betydning, eller på naturlige samlingspunkter i bygda. Dersom en kirke sto på Furusetgårdene, kan dette ha vært et religiøst og sosialt sentrum for lokalsamfunnet i området.

 
OPPDATERT: 
 Middelalderkirker ved Nordkisa og Algarheim

Diskusjonen om Nordkisas historie har nylig tatt opp et spennende spørsmål: Har det stått flere kirker i området i middelalderen enn de som er kjent i dag? Innlegg og kommentarer viser at både lokalhistorikere og beboere sitter på verdifull kunnskap og muntlige tradisjoner om kirkestedene.

Den første kirken på Kisa

Ifølge Einar Stokstad ble Kisas første kirke reist allerede i middelalderen, rundt 1100-tallet. Denne lå på Furuset. Gjennom tidene fantes det opptil åtte kirker i Ullensaker, men etter svartedauden i 1349 ble befolkningen halvert og mange av kirkene forfalt. Likevel ble den gamle kirken på Furuset brukt til gudstjenester helt fram til 1600-tallet, altså også etter reformasjonen i 1536.

Bygningen forfalt videre, men skroget av kirken sto til ut på 1800-tallet, og rester av den kunne fortsatt sees helt fram mot 1900. Eksakt plassering er usikker, men gravplassen er kjent. Gravarbeid på gården Merli, gnr. 110, bnr. 7, har avdekket mange skjelettrester. Blant funnene var tre velbevarte skjeletter plassert ved siden av hverandre med hodene vendt mot øst, i tråd med gammel kristen skikk. Opplysningene er hentet fra bygdebøkene.

Mulig kirke på Algarheim

Elna Furuseth bidro med en interessant tilleggsopplysning: Det sies at det også kan ha stått en kirke på en av Furusetgårdene på Algarheim, på motsatt side av veien fra den kjente Furusetkirken og nærmere Algarheim. Dette gir et bilde av at kirkelig virksomhet kan ha hatt en enda større utbredelse i området enn det som er dokumentert i dag.

Et rikt historisk landskap

Fortellingene om kirkene rundt Nordkisa og Algarheim minner oss om hvordan kristen tro og kirkeliv har preget bygdene i århundrer. Fra middelalderen, via reformasjonen og fram til nyere tid, har kirkene både vært sentre for tro og viktige landemerker i lokalsamfunnet. Funnene av gamle graver understreker den dype historiske forankringen stedet har.

⸻

Konklusjon:

Historien om kirker i Nordkisa/Algarheim viser at det fortsatt er mye å oppdage og dokumentere. Spørsmål og svar gir dette enda en brikke i puslespillet om lokalområdets rike middelalderhistorie.

For oppdatert og nøyaktig informasjon om historier i Nordkisa, anbefaler jeg å kontakte lokale kilder som kommunen, lokale historielag, eller eventuelt gjøre nettsøk for å finne de siste oppdateringene om i området.
Du kan dele noe historier til på facebook gruppen: Nordkisa historie.