Hvordan hamsteren ble et kjæledyr

Fra ørkenens skjul til barnerommets bur

Visste du at alle tamhamstere i dag stammer fra én enkelt vill hamsterfamilie fanget i Syria i 1930? Historien om hvordan den lille, lubne gnageren gikk fra å leve skjult i den syriske ørkenen til å bli et av verdens mest populære kjæledyr, begynner langt senere enn mange tror.

Oppdaget, men ikke tam – ennå

Hamsteren ble først vitenskapelig beskrevet i ca 1790 årene, men i flere tiår etterpå forble den en ukjent og viltlevende art. Det var først i 1930 at den fikk en konkret plass i menneskers nærhet. Den israelske zoologen Israel Aharoni ledet da en ekspedisjon i Syria, hvor han fanget en mor og 11 unger i nærheten av Aleppo. Disse dyrene ble fraktet til et universitet i Jerusalem, der de ble brukt i forskning. Sitat fra en hjemmeside: «Ville syriske hamstere blir tamme i løpet av få dager etter at de blir fanget og håndtert av mennesker. Ville hamstere tilpasser seg raskt fangenskap» og «Albert Marsh fra Mobile, Alabama , etablerte den kommersielle hamsterindustrien i USA på 1940-tallet.  Marsh fikk først en hamster da han spilte, og vant den i et veddemål på én dollar. På en eller annen måte fikk han flere hamstere etter denne, kanskje fra avlsdyrene som ble administrert av Guy Henry Faget i Carville, Louisiana . På den tiden var Marsh veiingeniør, men arbeidsledig. Etter å ha fått hamsterne sine, lærte han å avle dem og grunnla Marsh Enterprises og Gulf Hamstery , som promoterte syriske hamstere som kjæledyr, til laboratoriebruk og i forretningsprosjekter. Marsh tok imot annonser i magasiner, tegneserier og fagtidsskrifter for husdyr som roste hamstere som kjæledyr og presenterte ideen om at hamsteravl var en god forretningsinvestering.  I sin virksomhet sendte han hamstere til folk som ville være oppdrettere, deretter koordinerte han forsendelsen av forskjellige oppdretteres hamstere til andre oppdrettere eller til laboratorier», sitat slutt.

Starten på en kjæledyrrevolusjon

Oppdrettet i laboratorier og forskningsmiljøer spredte etterkommere av disse hamsterne seg raskt. På 1940-tallet ble deres barnebarn eksportert til Europa og USA, hvor de først ble brukt i forskning – men snart også dukket opp i dyrebutikker som kjæledyr. Dermed begynte tamhamsterens moderne historie.

En linje – hele verden

Alle syriske gullhamstere (Mesocricetus auratus) som finnes i dag, både i forskning og som kjæledyr, stammer fra denne ene familiegruppen fanget i 1930. Det finnes ingen annen tam linje. Derfor sier man at «all dagens tamhamster stammer fra disse første, lovlige linjene ville hamsterforeldre».

Hvorfor er dagens hamstere lovlige?

Selv om hamsterne opprinnelig var ville, har de gjennom langvarig, menneskestyrt avl i fangenskap blitt regnet som fullt domestiserte. Ifølge norsk lov er dette helt avgjørende:

«Opprinnelsen må være gjennom langvarig, lovlig fangenskap, ikke fersk vill opprinnelse.»

Med andre ord – det som gjør dagens hamstere lovlige å eie, er ikke at de er små og søte, men at de har blitt avlet i mange generasjoner uten kontakt med naturen.

En levende arv

Så neste gang du ser en hamster løpe i hjulet sitt, husk: Du ser på en etterkommer av en vill syrisk hamster som i 1930 ble hentet fra sand og stein – og som endret gnagernes plass i menneskenes liv for alltid.

Alle kjæledyr og husdyr har vill opprinnelse

Enten vi snakker om hamstere, hunder, katter, marsvin, rotter, kaniner, hester, kyr, sauer eller griser, har de alle én ting til felles: De stammer opprinnelig fra ville dyr. I naturen levde forfedrene deres fritt – ulver, villkatter, villsvin, villsauer, villhester og andre. Men gjennom generasjoner med temming og avl, ofte over tusener av år, har mennesket forvandlet disse ville artene til tamme dyr som kan leve nær oss. Domestisering handler ikke bare om å holde dyret i bur eller innhegning – det skjer når adferd, utseende og instinkter forandres over tid, slik at dyrene tåler og trives med menneskelig kontakt. Derfor er det i dag stor forskjell på en tam rotte og en vill rotte, eller på en bondegårdshest og en villprzewalskihest. Lovverket i mange land, inkludert Norge, skiller nettopp mellom tamme arter med lang oppdrettshistorie og ville dyr – uavhengig av hvor små eller rolige de virker.

Ville dyr er ikke kjæledyr i Norge

Ifølge norsk lov er det forbudt å holde ville dyr som kjæledyr, uansett hvor små eller ufarlige de virker. Som det står på ung.no: «Av hensyn til dyrevelferd er det ikke lov å holde ville dyr som kjæledyr eller i fangenskap over tid. Dette følger av viltloven § 7. … Dette er derfor ikke tillatt.» Det betyr at selv om et dyr som en vill hamster får unger i fangenskap, regnes både mor og unger som ulovlige å eie uten særskilt tillatelse. Hva med å hjelpe dyret? Sitat: «Fugler som lever i naturen er ville dyr. Viltlovgivningen forbyr å holde ville dyr i fangenskap. Det betyr at du ikke kan ta med deg en fugleunge du finner hjem for å ha den som kjæledyr. Det er tillatt å ivareta syke eller skadde dyr i en begrenset periode for rehabilitering, hvis man gjør dette i samarbeid med en veterinær og melder fra til Mattilsynet. Forutsetningen for det er at dyret raskt kan settes ut igjen og klare seg på egenhånd i naturen.» — ung.no: ‘Kan jeg ta med en fugleunge hjem?’ 22.05.2024.

 Men det finnes et unntak: Dersom et dyr har vært avlet i fangenskap gjennom godkjente kanaler over flere generasjoner, og det er dokumentert at opprinnelsen er lovlig og tam, kan det holdes som kjæledyr. Dette er grunnen til at man kan ha hunder, katter, tamrotter, marsvin og gullhamstere – selv om de opprinnelig stammer fra ville arter.

Det avgjørende er ikke bare at dyret er født i fangenskap – men at hele slektslinjen er godkjent og domestisert i tråd med norsk lov, i noen tilfeller.

Kilder:

• Wikipedia: Domestication of the Syrian hamster

• Vitenskapelige referanser om Israel Aharoni

• Norsk lov om dyrehold og domestiserte arter
• Ung.no 

Foto: Pixabay.com