Grisen – et smart og sosialt husdyr

Grisen er et pattedyr som gjennom lang tid har vært et av de viktigste husdyrene i landbruket. Den har sin opprinnelse i villsvinet, men dagens tamgris er avlet frem for å vokse raskt og gi store mengder kjøtt. Når kjøttet selges i butikken, kalles det svinekjøtt. Hunngrisen kalles purke, hanngrisen råne, og ungene omtales som grisunger.

Kroppsbygningen er kraftig, mens beina er tynne og ender i klover. Grisen har store ører, små øyne og et karakteristisk tryne som er muskuløst og følsomt. Trynet gir grisen en svært god evne til å lete etter mat i jord og under vegetasjon. Kroppen kan variere i farge fra rosa til brun eller svart, og den er dekket av korte hår. Halen krøller seg når grisen er trygg og tilfreds. Siden griser ikke svetter og lett blir solbrent, søker de skygge eller bruker gjørme for å kjøle seg ned og beskytte huden mot sol og insektbitt.

I naturen trives griser i områder der de kan rote, grave og utforske. Mange gårder lar grisene gå utendørs om sommeren, mens andre har dem i store binger inne i fjøs. I moderne dyrehold skal grisene ha nok plass til å bevege seg, legge seg ned og utføre naturlig atferd som å rote i halm. De er altetende dyr og spiser både planter og animalsk materiale. I landbruket får de oftest kraftfôr av korn, soya og raps, og enkelte bønder supplerer med gress, høy eller matrester. Renslighet er en tydelig egenskap hos griser, og de velger et eget område for avføring hvis de får mulighet. Reglene for dyrevelferd forbyr å binde dem fast eller holde dem i for trange båser.

Griser er sosiale dyr og trives best i grupper. De bruker grynting for å kommunisere og har evne til å kjenne igjen andre griser etter både lukt og lyd. Intelligensen deres er høy, og studier viser at de lærer raskt, løser problemer effektivt og husker løsninger over tid.

Formeringen starter som regel med inseminasjon, som gir kontrollert avl for størrelse og kullstørrelse. Purka er drektig i omtrent fire måneder før hun føder mellom åtte og femten unger. Grisungene dier hos mora i flere uker, og melken gir dem beskyttelse mot sykdommer mens de utvikler seg. Etter rundt fem uker tar bonden over ansvaret for dem. I kommersiell produksjon blir de fleste griser slaktet når de er et halvt år gamle, vanligvis ved en vekt på omtrent 100 kilo. Et dyr som får leve naturlig, kan bli mellom femten og tjue år.

Kjøttet fra gris blir utnyttet svært effektivt. Siden brukes blant annet til bacon og ribbe, nakken til koteletter og bakparten til skinke. Kvernet kjøtt blir brukt i pølser og ulike bearbeidede produkter. I Norge slaktes det rundt 1,6 millioner griser hvert år, og nesten hele dyret blir brukt.

Denne kombinasjonen av tilpasningsevne, sosial intelligens og stor betydning i landbruket gjør grisen til et sentralt dyr både i naturfaglig undervisning og i matproduksjon.