Fra ørkenen til barnerommet: Hvordan én hamsterfamilie er opphavet til kjæledyr over hele verden

Foto: Pixabay

I 1930 fanget en zoolog i Syria en morhamster med unger – en hendelse som la grunnlaget for at hamsteren i dag er blant verdens mest populære kjæledyr . Gjennom forskningslaboratorier, ivrige oppdrettere og generasjoner med avl har den lille gnageren gått fra ørkenens skjul til barnerommets bur. Dette er historien om hamsterens utrolige reise fra villdyr til elsket familiemedlem.

En gang var hamsteren en relativt ukjent art i vill tilstand. Arten ble først vitenskapelig beskrevet på slutten av 1700-tallet, men i tiårene som fulgte forble hamsteren en sky ørkenboer utenfor menneskers hverdag . Alt dette endret seg dramatisk i 1930. Den israelske zoologen Israel Aharoni ledet det året en ekspedisjon i den syriske ørkenen hvor han klarte å fange en vill hunnhamster og hennes elleve unger nær Aleppo . Dette lille hamsterkullet ble fraktet til et universitet i Jerusalem, der de først fant sin plass i forskningens tjeneste – langt fra fremtidige barnerom, men et stort skritt nærmere tamtilværelsen.

Oppdretterne og forskerne som tok hånd om hamsterne i Jerusalem, la grunnlaget for en stamme av tamhamstere. Bare få år senere begynte etterkommerne av det syriske hamsterkullet å dukke opp utenfor laboratoriene. På 1940-tallet ble barnebarna til de opprinnelige hamsterne eksportert til Europa og USA, hvor de først fortsatt ble brukt til forskning – men snart også fant veien inn i dyrebutikkene som kjæledyr . Dermed startet tamhamsterens moderne historie for alvor. I USA spilte entreprenører som Albert Marsh en nøkkelrolle i å gjøre hamsteren populær. Marsh – som angivelig fikk sin første hamster etter å ha vunnet et veddemål for én dollar – begynte tidlig på 1940-tallet å avle hamstere i stor skala og markedsføre dem som perfekte kjæledyr og laboratoriedyr . Gjennom selskapet sitt, Gulf Hamstery, sendte han hamstere til oppdrettere og forskere over hele landet. Slike initiativ bidro til at hamsteren i løpet av få tiår gikk fra å være en zoologisk kuriositet til å bli et kjent og kjært innslag i hjem verden over.

Et fascinerende faktum er at samtlige syriske gullhamstere (Mesocricetus auratus) i dag – både de som gnager på eplebiter i et bur hjemme og de som løper i labyrinter i et laboratorium – nedstammer fra akkurat denne ene familiegruppen som ble fanget i 1930 . Det finnes ingen andre tamme hamsterlinjer. Med andre ord: Genetisk sett er alle tamhamstere svært nære slektninger, alle med opphav i sanddynene utenfor Aleppo for snart hundre år siden. Denne bemerkelsesverdige fellesarven forklarer hvorfor hamstere verden over har lignende temperament og egenskaper – de er rett og slett én stor familie.

Foto: En  hamster titter opp fra gresset. Alle tamme gullhamstere stammer fra et villt hamsterkull funnet i Syria i 1930

At dagens hamstere regnes som tamdyr, er ikke bare et spørsmål om menneskelig omgang – det er også forankret i lovverket. I Norge, som i mange andre land, er det strenge regler mot å holde ville dyr som kjæledyr. Ifølge norsk lov er det forbudt å ha ville dyr som kjæledyr, uansett hvor små eller tilsynelatende harmløse de er . Lovverket (viltloven §7) slår fast at man ikke uten videre kan ta inn et vilt dyr fra naturen og beholde det hjemme, selv ikke om man "reddet" det som unge. For eksempel vil en vill hamster og dens unger, selv om de fødes i fangenskap, fortsatt regnes som ulovlige å eie uten særskilt tillatelse . Unntaket – og grunnen til at vi likevel kan ha hamstere, hunder, katter og andre arter hos oss – er dersom arten har vært avlet i fangenskap over lang tid gjennom godkjente kanaler. Dyret må ha en dokumentert tam opprinnelse gjennom flere generasjoner . Det avgjørende er altså ikke at enkeltindividet er født i bur, men at hele slektslinjen er formelt domestisert og lovlig. Hamsteren oppfyller dette kravet: Fra 1930 og frem til i dag har utallige generasjoner av hamstere blitt født og avlet i fangenskap, helt atskilt fra sine ville forfedre i naturen. Derfor regnes gullhamsteren nå som et fullt domestisert kjæledyr på lik linje med hunder og katter.

Men hva vil det egentlig si at et dyr er domestisert? Forskjellen på et tamdyr og et vilt dyr er langt mer enn bare at det ene bor i hus og det andre i skogen. Domestisering innebærer en dyp endring i dyrets egenskaper. Gjennom mange generasjoner med avl under menneskelig kontroll forandres adferd, utseende og instinkter slik at arten tilpasses et liv nær mennesker . En tam rotte er for eksempel svært annerledes enn en vill rotte, og en bondegårdshest har et helt annet lynne enn en villprzewalski-hest . De tamme variantene er ofte roligere, mindre sky og mer føyelige enn sine ville slektninger. I tilfellet hamster har villformen – som i naturen var kjent for å være nattaktiv, solitær og til og med kunne være aggressiv – blitt til et lite, håndterbart dyr som trives i fangenskap og tåler menneskekontakt. At atferden er endret gjennom avl ser man blant annet ved at ville syriske hamstere blir tamme i løpet av få dager etter å ha blitt fanget og håndtert av mennesker . Arten hadde rett og slett en personlighet og biologi som lot seg temme overraskende raskt, noe som sikkert er en viktig årsak til dens suksess som kjæledyr.

Foto: Pixabay

At alle kjæledyr i utgangspunktet stammer fra ville dyr, er verdt å reflektere over. Hunder nedstammer fra ulver, tamhester fra ville hester, og hamstere – ja, fra de små villhamsterne under Midtøstens ørkensol . Mennesket har gjennom årtusener temmet og formet dyrene rundt seg. Prosessen har gitt oss trofaste følgesvenner og arbeidskamerater, men den minner oss også om ansvaret vi har: De tamme dyrene er blitt avhengige av oss for beskyttelse og omsorg, et ansvar som ikke gjelder for deres ville fettere. I Norge og mange andre land speiler lovverket denne etiske forpliktelsen ved å verne ville arter mot å bli fanget som kjæledyr, samtidig som det åpner for hold av arter som gjennom langvarig domestisering har tilpasset seg et liv med mennesker .

Foto: En nysgjerrig hamsterunge kikker ut av hiet sitt. Gjennom langvarig avl har hamstere blitt rolige og menneskevante nok til å egne seg som kjæledyr, mens ville hamstere lever mer skult og sky liv

Bildestrøm: Pixabay

Kilde: Naturenbilder artikkel: "Hvordan hamsteren ble et kjæledyr"