Fakta om Brunbjørn

Voksne hannbjørner veier fra 100 til 300 kilo, mens binnene er noe mindre og veier fra 60 til 200 kilo.»
Wikipedia sier: «Den norske bestanden av brunbjørn har status som sterkt truet av utryddelse og er uendret i Norsk rødliste for arter 2021.[3] I nabolandet Sverige ble det i 2021 registrert ca. 2800 bjørner.»

Brunbjørnens liv gjennom året

Brunbjørnen er et av de mest kjente rovdyrene i Norge, men til tross for sin størrelse lever den store deler av året på en nøysom måte. Om vinteren trekker bjørnen inn i hiet, ofte gravd ut i en gammel maurtue, under steiner eller i jord, der den tilbringer seks til sju måneder i dvale. I denne perioden er den inaktiv og tærer på oppbygde fettreserver, mens kroppstemperaturen senkes med bare fire til fem grader. Dette gjør at den raskt kan reagere dersom den blir forstyrret.

Kostholdet hos brunbjørnen viser at den er en ekte alteter. Selv om den både jakter på elgkalver, rein og til tider tar sau, er plantekost den største delen av dietten. Særlig bær har avgjørende betydning for at bjørnen skal kunne bygge opp fettlagrene før vinteren. Bærene er energirike og gir grunnlaget for dvalen. I tillegg spiser bjørnen urter og gress, samt maur og andre insekter. Tidlig på våren og forsommeren er proteiner fra maur og byttedyr spesielt viktig, ettersom disse hjelper bjørnen å gjenoppbygge muskelmassen etter vinterens lange hvile.

Paringstiden hos brunbjørn er fra mai til juli, men selve utviklingen av fosteret utsettes til høsten når hunnen har gått i hi. Dermed fødes unger i løpet av vinteren, fra slutten av desember til februar, mens binna fremdeles ligger i ro. Kullene består vanligvis av to til tre unger, som ved fødsel veier bare noen få hundre gram. De vokser imidlertid raskt og kan veie rundt fire kilo når de forlater hiet om våren, og opptil 40 kilo når de igjen går i hi om høsten.

Leveområdene varierer sterkt mellom kjønnene. Binner som har unger holder seg innenfor mindre områder, ofte på mellom 100 og 150 kvadratkilometer. Binner uten unger kan ha områder på opptil 300 kvadratkilometer, mens hannbjørnene ofte rår over landområder på 800 til 1 000 kvadratkilometer. De unge hannene i spredningsfasen kan vandre langt, i enkelte tilfeller over flere tusen kvadratkilometer, og kan dukke opp nesten hvor som helst i landet.

Brunbjørnens liv er dermed preget av en nøye tilpasset rytme mellom dvale, matinntak, reproduksjon og vandring. Denne balansen gjør den i stand til å overleve i barske skandinaviske forhold og samtidig sikre artens videreføring i norske skoger.

Sjeldent bjørneangrep skaper oppmerksomhet i Jarfjord

Et sjeldent tilfelle av bjørneangrep i Jarfjord har fått både politi og naturforvaltning til å reagere. Politiet ber innstendig folk om å holde seg unna området der hendelsen fant sted. De understreker at bjørnene kan bli stresset dersom mange mennesker søker seg dit, og at dette kan føre til at dyrene mister sin naturlige skyhet overfor mennesker.

Ifølge Statens naturoppsyn er det flere bjørner i Jarfjord-området. Dette gjør at nysgjerrige skuelystne ofte lar seg friste til å oppsøke dyrene. Rovdyransvarlig Magne Asheim forteller til NRK at han selv reiste til stedet for å snakke med befolkningen og dempe ryktespredningen. Han oppfordrer folk til å vise respekt og unngå å betrakte situasjonen som en form for «bjørnesafari».

Hendelsen viser hvor sjeldne, men også hvor alvorlige møter mellom mennesker og brunbjørn kan være. Samtidig understrekes det at de fleste bjørner vanligvis holder seg unna mennesker, og at det er menneskelig nysgjerrighet som ofte kan skape unødvendig risiko både for folk og for dyrene selv.

Råd ved bjørneangrep og møter med brunbjørn

Sitat: «Mange syns at tanken på å møte en bjørn i skogen er skummel. Hva vil bjørnen gjøre? Kan jeg bli skadd? […] Usikkerhet rundt disse spørsmålene kan få folk til å unngå å bruke skogen i områder med bjørn. NINA har studert møter mellom folk og radiomerkede bjørner og funnet svar på hva bjørnen gjør, og hva folk må vite for å føle seg trygge nok til å bruke skogen der det finnes bjørn», sier nina.no. Møter mellom mennesker og brunbjørn er sjeldne i Norge, men når de skjer kan situasjonen oppleves dramatisk. Myndighetene understreker at brunbjørnen normalt er sky og søker å unngå mennesker. Likevel finnes det enkelte råd som kan være avgjørende både for egen sikkerhet og for å beskytte bjørnen. «Dersom bjørnen ikke har oppdaget deg, ikke forstyrr den, nyt synet, det er kanskje den eneste gangen du får se vill bjørn i norsk natur. Gå tilbake mot der du kom og velg en annen rute.

Har bjørnen derimot oppdaget deg, ser mot deg eller står på to, gi deg til kjenne ved å snakke rolig, returner fra der du kom, løp ikke, men vis tydelig at du er på vei vekk fra bjørnen. Hvis du begynner å løpe, kan det vekke bjørnens jaktinstinkt», sier nina.no. Den sier videre i artikkelen: «Bjørnen har god hørsel, god luktesans og ser godt, og gjør alt den kan for å unngå å bli oppdaget av folk.»

Det viktigste rådet er å ikke oppsøke bjørn. Skuelystne som aktivt drar til områder med bjørn kan forstyrre dyrene, stresse dem og bidra til at de mister sin naturlige frykt for mennesker. Dette øker risikoen for at bjørnen opptrer mer nærgående senere. Politiet og Statens naturoppsyn minner derfor om at man bør holde avstand og ikke betrakte bjørner som en attraksjon.

Dersom man likevel møter en bjørn i skogen, bør man opptre rolig. Unngå brå bevegelser, skrik eller forsøk på å jage bjørnen bort. I stedet anbefales det å trekke seg stille tilbake, gjerne mens man snakker med lav stemme for å signalisere at man er et menneske. Man bør aldri løpe, da det kan utløse bjørnens jaktinstinkt.

Skulle en bjørn opptre truende, kan det være lurt å gjøre seg synlig ved å strekke armene ut og sakte trekke seg unna. Angrep fra bjørn skjer oftest når dyret føler seg truet, for eksempel hvis man kommer for nær unger eller overrasker bjørnen på kort hold.

Et bjørneangrep er svært sjeldent i Norge, men dersom det skjer, handler overlevelse ofte om å redusere bjørnens opplevelse av trussel. Å legge seg ned med ansiktet mot bakken og beskytte hodet med armene kan få bjørnen til å trekke seg tilbake når den ikke lenger oppfatter mennesket som en fare.

Både politi og naturforvaltning understreker at ansvaret til syvende og sist ligger hos menneskene. Ved å respektere naturens rovdyr og holde avstand, kan man både ivareta sin egen sikkerhet og bidra til at brunbjørnen bevarer sin naturlige plass i norsk natur.
Men: «Det er viktig å vite at man ikke skal spille død før bjørnen viser tegn til angrep – det kan gjøre den mer nysgjerrig og føre til at den går mot deg.» sier miljodirektoratet.no. 

Foto: Wikipedia

Hvor i Norge er bjørner?

• Finnmark og Troms: Spesielt i Pasvik og Anárjohka-Karasjok er det egne leveområder for binnene.
• Innlandet (Hedmark): Området øst for Glomma har vist en tydelig økning i antall påviste bjørner, og grenser til Sverige.
• Trøndelag: Nordøst i Trøndelag er et annet kjent område for bjørn.

• De norske binnene lever tett opp mot de større bjørnebestandene i Sverige, Finland og Russland.
• Den opprinnelige norske bjørnebestanden ble nesten utryddet på 1900-tallet, og dagens bjørner stammer fra individer som har vandret inn fra disse nabolandene.

• Hannbjørner vandrer: Unge hannbjørner kan streife på lange avstander, og derfor kan de bli funnet andre steder i landet også, selv om dette er mindre vanlig for binnene.
• Overlappende områder: Mange bjørner bruker områder på tvers av landegrensene og tilbringer bare deler av året i Norge, ifølge Rovdata.

Hvilket bjørn er mest farlig?

• Skadede eller jagde bjørner: En skadet eller beskutt bjørn kan bli svært aggressiv og er farligere enn en sunn bjørn.
• Sultne eller syke bjørner: En ung, uerfaren, eller syk isbjørn som ikke klarer å jakte effektivt kan bli problembjørn og angripe på grunn av langvarig sult.

• Norge/Skandinavia: I Norge er det hovedsakelig den skadede bjørnen som er farlig. Miljødirektoratet påpeker at 24 av 33 skader på bjørn mellom 1976 og 2012 skyldtes at bjørnen ble skutt på først.
• Arktiske strøk: Isbjørnen anses som et stort, farlig rovdyr. De fleste angrep skjer når et menneske kommer for nær, og er ofte uttrykk for nysgjerrighet. Hvis bjørnen derimot blir skremt vekk, lærer den som regel å holde seg unna folk og bebyggelse.

• Ikke ondsinnet: Bjørner angriper ikke mennesker av ondskap, men fordi de blir forstyrret, redde eller er sultne.
• Unngå konflikter: Den beste måten å unngå konflikter med bjørn på er å lære om dyret og vite hvordan man skal oppføre seg i bjørneterrreng.

Litt mer om Bjørner
 
 Bjørner har lenge hatt en spesiell plass i menneskers kultur og mytologi. De forbindes både med styrke og fare, men også med omsorg, da binner er svært beskyttende overfor ungene sine. I moderne tid har forholdet mellom mennesker og bjørner vært preget av både respekt og konflikt. I områder der bjørn lever tett på mennesker, oppstår det av og til farlige situasjoner. Likevel er bjørn i utgangspunktet sky og søker å unngå mennesker.

Isbjørnen står i dag som et symbol på klimaendringene. Når havisen smelter, mister den sitt jaktgrunnlag, og bestanden er sårbar. Flere bjørnearter er også truet på grunn av tap av leveområder og ulovlig jakt. Bevaring av bjørn handler derfor både om å beskytte artene og om å sikre økosystemene de er en del av.

Til tross for at bjørner kan oppleves som skremmende, spiller de en viktig rolle i naturen. De bidrar til å spre frø gjennom avføringen, regulerer bestander av byttedyr, og er en del av den økologiske balansen i sine habitater.