En ny epoke tar form: teknologi, tanker og samfunn i endring

Midten av 1800-tallet markerte et tydelig brudd i menneskehetens intellektuelle og teknologiske utvikling. I løpet av få tiår ble både forståelsen av verden og hverdagen til millioner av mennesker radikalt endret. Nye ideer om natur, opprinnelse og utvikling fikk fotfeste samtidig som teknologiske nyvinninger endret måten mennesker arbeidet, reiste og kommuniserte på. Denne perioden la grunnlaget for det moderne samfunnet, men skapte også spenninger mellom det som kunne etterprøves empirisk og det som ble presentert som vitenskap uten å være det i streng forstand.

Utgivelsen av Charles Darwins verk om artenes opprinnelse i 1859 fikk stor betydning for samtiden. Boken introduserte en sammenhengende teori om biologisk utvikling basert på naturlige prosesser over lang tid. Dette utfordret etablerte forklaringsmodeller og førte til omfattende debatt. På den ene siden bidro Darwins arbeid til å styrke naturvitenskapens fokus på observasjon, systematikk og testbare hypoteser. På den andre siden ble deler av teorien raskt utvidet til å forklare langt mer enn det datagrunnlaget faktisk tillot. Her oppsto skillet mellom grundig vitenskapelig metode og det som i ettertid kan beskrives som såkalt vitenskap – påstander som bar vitenskapelig språkdrakt, men som i praksis gikk lenger enn sikre funn kunne forsvare.

Parallelt med disse idéstrømningene skjøt den industrielle revolusjon fart. Jordbrukssamfunnet ble gradvis skjøvet i bakgrunnen til fordel for industri, fabrikker og maskinell produksjon. Utviklingen av damplokomotivet tidlig på 1800-tallet gjorde det mulig å bygge omfattende jernbanenett, noe som reduserte reisetid dramatisk og knyttet regioner og byer tettere sammen enn noen gang tidligere. Transport som tidligere tok dager eller uker, kunne nå gjennomføres på timer.

Den teknologiske innovasjonen stoppet ikke der. I siste halvdel av århundret kom en rekke oppfinnelser som endret menneskelig samhandling i dybden. Telefonen gjorde direkte kommunikasjon over avstand mulig, fonografen gjorde det mulig å lagre og gjengi lyd, og glødelampen forlenget dagen og endret arbeids- og livsrytmen fundamentalt. Innføringen av linotype-maskinen fra 1880-årene revolusjonerte trykkekunsten ved å effektivisere produksjonen av tekst, noe som igjen bidro til raskere spredning av ideer, informasjon og meninger.

Menneskeheten var dermed på vei inn i en epoke preget av enestående fremgang innen transport og kommunikasjon. Disse teknologiene ble i stor grad brukt til økonomiske og politiske formål, men de var ikke begrenset til disse områdene. Informasjon kunne nå nå bredere lag av befolkningen enn tidligere, og små initiativ kunne, gjennom nye kommunikasjonskanaler, få uforholdsmessig stor rekkevidde.

Denne perioden viser tydelig hvordan virkelig vitenskap* – basert på observasjon, etterprøvbarhet og metodisk nøkternhet – kan føre til reell forståelse og varig nytte. Samtidig illustrerer den hvordan såkalt vitenskap kan oppstå når teorier får større autoritet enn datagrunnlaget gir dekning for. Midten av 1800-tallet står derfor igjen som en tid der både kunnskapens muligheter og dens fallgruver ble tydeligere enn noen gang tidligere, og hvor samfunnets videre kurs i stor grad ble formet av hvordan mennesker valgte å skille mellom de to.

Viktig å spørre seg om

Hvilke deler av evolusjonsteorien bygger på direkte observasjon og eksperimenter i nåtid, og hvilke deler er basert på tolkninger av fortidige hendelser som ikke kan etterprøves direkte?

Hvor går grensen mellom naturvitenskapelige beskrivelser av biologisk variasjon og forklaringer som også tillegger teorien mening, hensikt eller totalforklaring?

I hvilken grad skilles det tydelig mellom empirisk vitenskap og antakelser når evolusjon brukes til å forklare både livets mangfold og dets opprinnelse?

Da blir poenget dette, kort:

Observerbar biologi er etterprøvbar vitenskap. Når evolusjon brukes til å forklare livets opprinnelse og hele virkeligheten uten å åpne for en skapende årsak, går den fra vitenskap til antakelse. Da presenteres noe som vitenskap, men fungerer i praksis som en udokumentert totalforklaring, og kan derfor kalles falsk vitenskap i metodisk forstand.

Fotnote – om forskjellen mellom sann vitenskap og såkalt vitenskap:

Med sann vitenskap menes kunnskap som er direkte basert på virkeligheten gjennom observasjon, måling og etterprøvbare resultater. Med såkalt vitenskap menes forklaringer som i større grad bygger på menneskelige antakelser, modeller og tolkninger som går utover det som kan observeres og testes direkte.