En løvgresshoppes bemerkelsesverdige hørsel

Foto: Pixabay 

Den søramerikanske løvgresshoppen Copiphora gorgonensis er et lite insekt med en helt spesiell egenskap: en avansert hørsel som på mange måter kan sammenlignes med menneskets. Selv om ørene dens bare er mindre enn én millimeter lange, gjør deres unike oppbygning at de fungerer på en måte som minner om det kompliserte hørselsapparatet hos pattedyr. Dette gjør løvgresshoppen til et fascinerende eksempel på hvordan naturen kan inneholde løsninger som vitenskapen ennå bare er i ferd med å forstå.

Hos mennesker er øret plassert på hodet, mens løvgresshoppen har sine ører på de to forbena. Til tross for den uvanlige plasseringen, er funksjonen beslektet. Ørene fanger opp lyd, omdanner vibrasjoner til signaler og analyserer frekvenser. Dette gjør at insektet kan oppfatte både lydene fra andre gresshopper og den høyfrekvente ultralyden som flaggermus bruker når de jakter. Dermed har løvgresshoppen en livsviktig evne til å skjelne mellom kommunikasjonssignaler fra artsfrender og faresignaler fra rovdyr.

Forskerne har oppdaget at øret hos Copiphora gorgonensis rommer et spesielt organ som de kaller en lydblære. Dette er et væskefylt hulrom formet som en avlang ballong. Lydblæren fungerer på samme måte som sneglehuset i det menneskelige øret, der vibrasjoner registreres og analyseres. Forskjellen er at mens sneglehuset hos mennesker er relativt stort og komplekst, er lydblæren hos løvgresshoppen ekstremt kompakt. Likevel utfører den samme funksjon på langt mindre plass. Denne konstruksjonen gjør det mulig for insektet å oppnå en presis og sensitiv hørsel, helt uvanlig for et så lite vesen.

Professor Daniel Robert ved instituttet for biologisk forskning ved universitetet i Bristol har påpekt at denne oppdagelsen kan få praktiske ringvirkninger for menneskelig teknologi. Han fremhever at innsikten i hvordan løvgresshoppens hørselssystem er bygget, kan inspirere til utvikling av høreapparater som både er mindre og mer effektive enn dagens modeller. Forskerne ser også muligheter innen ultrasonisk ingeniørteknologi. Det gjelder særlig for medisinsk avbildning på sykehus, der teknologien kan bidra til klarere bilder og nye behandlingsmetoder.

Oppdagelsen reiser samtidig spørsmål som går utover det rent vitenskapelige. Hvordan kan et så lite insekt være utstyrt med en så avansert hørselsmekanisme? Er dette kun et resultat av gradvise utviklingsprosesser, eller peker det mot en Designer som står bak de komplekse løsningene vi finner i naturen? Løvgresshoppens ører med den spesielle lydblæren viser at selv blant de minste skapningene finnes det systemer som kan overgå vår egen tekniske oppfinnsomhet.