Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte

Innsiktens byrde – hvorfor dyp forståelse ikke alltid føles som en gave

Sitat «Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte» bærer i seg en alvorlig og gjennomtenkt observasjon om kunnskapens natur. Det antyder ikke at det er feil å lære, men at læring – særlig når den går i dybden – har en pris. Det handler ikke om pessimisme, men om modenhet. Modenhet innebærer at en Lærer resonnere med noen, for eksempel et elev, ut fra leksen eller opplæringen fra dokumentet. Læreren forklarer og beviste ved hjelp av kilder eksempel hvis dem er i Naturen for å lære, for å se om det eleven hørte eller ser, stemte. Eleven er ikke en opprørsk. Eleven er ydmyk. Når eleven kan det godt, kan han bli selv lærer eller en forsker og så videre. Eleven kan bli en mester. 

Den som vet lite, lever kanskje lettere. Overfladiskhet er sjelden tungt. Moden person kan se dype ting, men hvis en som er umoden kan man ikke se for det kan gå over veien, det vil si på villspor eller klarer ikke analysere. Derfor er farlig for sinnet. Moden person er balansert slik som journalister og andre personer. Men når man gradvis åpner øynene for virkeligheten – i naturen, i samfunnet, i menneskers handlinger og holdninger – oppstår det noe annet: En voksende bevissthet om hvor ufullstendig verden er, og hvor utilstrekkelig egne evner og tid er til å utrette alt man ser behov for. 

En som tilegner seg kunnskap, blir også mer oppmerksom på grenser. Ikke bare grenser for hva som er mulig å oppnå i løpet av et liv, men også grenser satt av samfunnets strukturer, menneskelig svakhet, og uforutsette hendelser. Det man før betraktet som løfterikt, fremstår nå kanskje som komplisert. Det som før virket trygt, blir utfordret av fakta. Det som før virket meningsfullt, fremstår noen ganger som tomt når man ser helheten.

Kunnskap er heller ikke nøytral. Den krever noe tilbake. Den som vet, må også velge hvordan han forholder seg til det han vet. Og det er nettopp i dette valget smerten ofte melder seg. For hvordan handler man riktig, når kompleksiteten er stor og konsekvensene usikre? Det er ingen lett vei ut av innsiktens ansvar.

Den som undersøker verden utenfra – gjennom forskning, dokumentasjon eller analyse – kan etter hvert komme til et punkt der kunnskapen ikke lenger gir glede, men uro. Fordi det er altfor mye informasjon.  Du kan lese hvis du er moden som greier å skille rett og feil, sammenligne og analysere og så videre. Det er ikke fordi sannheten er skadelig, men fordi den er krevende. Den som vet mye, ser mer. Og det som ses, kan ikke alltid ignoreres.

Kunnskap må derfor ikke samles for sin egen del. Slik en person ser på et ekorn men skjønner ikke hva det innebærer selv om han prøver hente innsikt fra ekornet men slutt bestemmer han gå til et pålitelig artikkel om ekornet eller naturprogram noen har laget for seere eller leserne. Moden person kan se fordi han vet hva han skal se etter. Når læring løsriver seg fra formål, mening og anvendelse, kan den bli trettende – ja, utmattende. Det finnes mennesker som har brukt år på å samle kunnskap, bare for å ende opp med større frustrasjon enn tilfredshet. De har sett mer, men kjent seg mer alene. De har forstått mer, men stått maktesløse. Ta et eksempel: Naturen vekker oss og det er utfordrende og uransakelig at det vekker ærefrykt. Ser på en delfin eller universet er fascinert. Det er vanskelig forstå hvordan en telefon ble til. Men barn synes er fascinert at noen kan bygge et hus eller fly. Informasjonen kan ikke nå til et barn! Barn kan fantasere men vi kan ikke bli som vitenskapen Darwin som ikke stemmer med virkeligheten mener vi, altså Naturenbilder. Livet kommer ikke seg selv. Charles Darwin er en umoden person, han soterte ikke informasjon sin. Darwin kunne se på naturen en gang til og sotere tankene sine helt til det stemmer. På den tiden fantes ikke mange pålitelige kilder om natur, da måtte forske eller gå til kilden Nauren selv. Også dem som mener at jorden er flat men i virkeligheten er den rund. Se hvor fantasi og feilinformasjon farlige er. Mange forskere har kommet til feil konklusjoner, selv om de har beviset foran seg! 

Dette betyr ikke at man skal slutte å søke innsikt. Tvert imot: Det å forstå er en forutsetning for forandring. Men det betyr at man bør søke innsikt med tanke på hva den skal brukes til. Uten retning blir selv det beste tankearbeid til en belastning. Med retning blir kunnskap en del av noe større – en prosess der forståelse, nøkternhet og handling hører sammen.

Å lese henvisninger uten modenhet er som når en voksen kjører bil for et barn – barnet forstår kanskje retningen, men ikke hva som kreves for å styre. Når barnet blir stort, har studert og øvd, kan det kjøre selv. Slik arbeider Naturenbilder: Naturenbilder skriver og studerer for medlemmene – inntil de selv er klare til å bruke kildene med forståelse og ansvar.

Innsikt gir kraft, men også smerte. Det er prisen for å være våken i en verden der overflaten ofte er mer behagelig enn dypet. Og det er en pris verdt å betale – men bare når kunnskapen ikke forblir isolert, men brukes til å gjøre en forskjell, liten eller stor.

Medlemmer i Naturenbilder kan få innsyn i våre henvisninger og kilder når disse er publisert i tilknytning til artikler, men det forutsetter forsiktighet: Kildene er kvalitetssikret og må ikke brukes løsrevet eller tolkes uavhengig av sammenheng; all bruk skal være lojal mot formålet og ikke brukes til å trekke egne slutninger uten grunnlag. Pålitelige kilder (eller henvisninger) er ikke noe feil med men mennesker hjerne altså sinnet eller tanker klarer ikke analysere. Det kan sammenlignes med en skarp kniv: Den kan lage et mesterverk i hendene på en kokk, men skade i hendene på en som ikke vet hva han gjør.  Eller som å gi en detaljert plantegning til noen som ikke vet hvilket bygg den tilhører: Feilen ligger ikke i tegningen, men i frakoblingen fra helheten. En gjest nyter et utsøkt måltid på en restaurant og ber om oppskriften. Men når han får den, forstår han ingenting – fordi han ikke kjenner teknikkene, proporsjonene eller sammenhengen mellom ingrediensene. Oppskriften er ikke feil, men uten innsikt gir den ikke samme resultat. Slik er det også med våre henvisninger eller rettere sagt ‘kilder’: De krever modenhet, forståelse og respekt for sammenheng. Må alltid leses med forståelse og ansvar.